Av Lars Sponheim
Dagens grunnlov er vanskelig tilgjengelig, den reflekterer ikke fullt ut dagens politiske system og er i en språkdrakt som får de fleste til å tenke på flosshatt og stive kjoler. Mer alvorlig er det at Grunnloven har sakket akterut i forhold til andre lands konstitusjoner, spesielt når det gjelder menneskerettighetenes plass og en klar grenseoppgang mellom stat og individ.
Grunnlovskommisjon
Venstre vil derfor senere i høst foreslå at det nedsettes en grunnlovskommisjon som ser på helheten og som kanskje kan bidra til at vi får en oppdatert og modernisert grunnlov til jubileet i 2014. Inntil det skjer, bør den gradvise fornyelsen gå sin gang, slik både våre og andres forslag vil bidra til.
Det er ikke bare Venstre som vil endre Grunnloven. Under tittelen "Grunnloven må styrkes" i Aftenposten den 22. april 2006 skrev tidligere høyesterettsjustitiarius Carsten Smith om inkorporering av internasjonale konvensjoner med forrang i norsk lovverk, og konkluderer: "Men det siste skritt mangler: Innskrivingen i selve Grunnloven. Det vil markere at Norge ikke bare er en rettsstat, men også en menneskerettsstat". ( ) "Vi var fra 1800-tallet et foregangsland i Europa med de frisinnede borgerrettigheter som ble vernet av domstoler med rett til å kontrollere myndighetene. Nå henger vi etter".
Professor dr. juris Eivind Smith og tidligere leder i advokatforeningen, Anders Ryssdal har tatt til orde i samme retning. Jeg vil også trekke fram stortingspresident Thorbjørn Jaglands artikkel "Moderniser Grunnloven!" i Aftenposten den 16. mai 2007, der han argumenterer sterkt "for å gi menneskerettighetene den plass i Grunnloven som den internasjonale rettsutvikling har nødvendiggjort".
Mindretallsvern
Jagland pekte der på viktige liberale anliggende som at mindretallsvernet ikke er godt nok reflektert i Grunnloven, at flertallets toleranse ikke er garantert for all framtid, og at Grunnloven har en viktig oppdragende effekt og derfor igjen må bli "et slagkraftig politisk dokument".
Venstreforslagene som fremmes i dag er viktige skritt for å imøtekomme disse berettigede innvendingene. Sammen med forslag om forholdet stat-kirke, om lokaldemokrati, 16 års stemmerett, mot diskriminering, samt allerede vedtatte endringer om ytringsfrihet, riksrett og parlamentarisme, oppheving av odelsting/lagting med flere — vil de kunne bidra til en nødvendig oppdatering og fornyelse av Norges konstitusjon.
Stortingspresidenten har argumentert mot en for omfattende revisjon av Grunnloven, der man så å si starter på nytt. Det er jeg og Venstre enig i. En grunnlovskommisjon bør først og fremst bidra til å fornye språket, få fjernet utdaterte bestemmelser og drøfte helheten i en modernisert og lett tilgjengelig grunnlov. Stortinget må parallelt ta stilling til enkeltforslag som kan bidra i samme retning.
Personlig frihet
Vern om den personlige frihet og integritet er grunnleggende i et liberalt demokrati. Det er borgerne som skal kontrollere staten, ikke omvendt. Venstres nye forslag vil for første gang bidra til at privatlivets fred og vern av personopplysninger gis grunnlovsvern. Det samme gjelder prinsippet om likhet for loven og rett til upartisk behandling fra det offentlige, og retten for forfulgte til å søke asyl. Alle disse foreslås som tillegg under § 100. I tillegg foreslår vi å endre dagens § 100 om ytringsfriheten ved å ta inn ordet "religion" i teksten, slik: "Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen, Religion og hvilken som helst anden Gjenstand ere Enhver tilladte."