Innlegg kommunestyre 18.sept. 08 Frøydis Austigard, Gruppeleder
Sak 99/08
Molde Venstre er glad for Molde kommune, medregnet politikerne, sitt positive engasjement for å bidra til å hjelpe mennesker i nød. At vi vil være med på å hjelpe folk som er på flukt og trenger beskyttelse, og at vi vil motta dem på en verdig måte.
I den offentlige debatten har det vært mye fokus på de negative sidene med et asylmottak, hvor frykt for konsekvensene i nærmiljøet er framtredende. Disse bekymringene er reelle for de som uttrykker det, men i Venstre tror vi ikke det gjelder flertallet i befolkningen.
Og i den til dels opphetede debatten må vi ikke glemme at for oss i kommunene handler det om å ta godt vare på de som kommer, og så skal Stortinget styre sjølve asylpolitikken; om Norge skal ta imot flere eller færre, kriterier for asylmottak, osv.
I denne sammenhengen kan nevnes at da Venstre satt i Bondevik II Regjeringa var en oppe i 17.480 asylsøkere på ett år (året før var tallet 14.782 og året etter 15.631), det var ingen som snakket om en "Bølge" da! — I år blir sannsynligvis tallet rundt 15.000.
De positive sidene ved et asylmottak kommer ikke godt nok fram i debatten. I vårt beslutningsgrunnlag er gode eksempel fra Sunndal og Tingvoll trukket fram, her kan dokumenteres at veien til suksess dreier seg om god planlegging og gjennomføring fra første dag. Både Sunndal og Tingvoll har fått det til, Rauma har lært av feilene de gjorde forrige gang de hadde mottak, de gjør som oss: innhenter opplysninger og erfaringer på godt og ondt fra andre mottak før de setter i gang.
På den positive sida vil et asylmottak gi økt aktivitet og kompetanse i flere sektorer, både privat og offentlig, og trekke mer arbeidskraft til kommunen.
Og, det er positivt å se at finansieringa fra Staten er kommet opp på et nivå ment å hindre netto utgifter for kommunen.
Ang. spørsmålet om kommunalt/privat mottak er Venstre tydelig på at kommunalt mottak er å foretrekke, det samme er det gitt signal om fra KS og fra kommuner med erfaring. Vi vil uansett møte de samme utfordringene i forhold til helsepersonell, skole, barnehage osv, enten det drives kommunalt eller privat.
Ved kommunal drift kan vi skape opplegg og innhold fra A-Å.
Vi ønsker et så godt mottak at asylantene skal trives, det skal også miljøet runde, ja hele kommunen skal trives med å ha dem her. Vi må sørge for et mest mulig normalt bosted i en unormal situasjon. Venstre mener at i de fleste tilfellene gir et oppdelt mottak en mer normalisert situasjon enn en stor enhet, både for asylantene og miljøet rundt. (Dette blir tatt opp i et senere innlegg fra Molde Venstre)
Sak 99/08 Innlegg fra Olbjørn Kvernberg
Molde Venstre støtter hovedintensjonene i innstillingen, så lenge vi beholder politisk styring over lokalenes størrelse og geografiske beliggenhet.
Det er avgjørende for at vi skal få en vellykket realisering av asylmottak i Molde at vi spiller på lag med de som blir berørt i sitt nærmiljø.
Siden beslutningen ble tatt i Formannsskapet har vi opplevt et sterkt engasjement – i et informasjonsvakuum – hos de som vil få dette nært inn til sitt bomiljø. Disse bekymringene skal vi ta på alvor. Det blir lett fokusert på de negative sidene, og de positive siden kommer ikke fram.
Å motta asylsøkere er en utfordrende oppgave, og skal dette bli vellykket må alle løfte i flokk. Det betyr at det er viktig at mottaksplassene blir lokalisert på en slik måte at de som kommer får et godt tilbud, både faglig og sosialt. Og at de som bor i nærmiljøet blir skikkelig informert og inkludert.
Det er speiselt ett punkt i saksutredningen som jeg vil belyse spesielt :
"I en gitt situasjon kan derfor hele asylmottaket bli lokalisert til Hjelset "
Dette er en situasjon som vi for all del må unngå.
Det er en flere grunner til det :
1. Selv om det kan være egnede lokaler på Opdølområdet, er det ei lita bygd med ca 1800 innbyggere, hvor bare et par hundre bor nært det aktuelle området. Med 150 asylsøkere her vil asylsøkerne nærme seg 50% av befolkningen.
2. Hjelset har svært få tilbud til asylsøkere. Det er begrenset til en butikk og en bensinstasjon, som ligger ca 1 km fra området. Erfaring tilsier at områder med få tilbud skaper større problemer.
3. Lokalisering på Hjelset er lagt til Opdøl Sykehus, delvis inne på sykehusområdet. Fra faglig hold stilles det store spørsmål ved å lokalisere asylsøkere med psykisk smerte sammen med eksisterende pasienter på samme område. Dette anses for å være et eksperiment med menneskeskjebner som ikke har vært prøvd før. Pasienter med paranoide lidelser spesielt utsatt. Her har også Helseforetaket som driver av sjukehuset og som utleier av aktuelle bygninger et spesielt ansvar.
4. Når vi på toppen av dette vet at Hjelset har mistet sykehuset, og har et sykehus som er under den største nedbygging og omorganisering som har skjedd innen norsk psykiatri på lenge, blir dette en større utfording enn vi kan håndtere.
5. Samtidig har vi en skole under ombygging, som må stue sammen elever på mye mindre plass i byggeperioden. Dette reduserer både fysisk og faglig kapasitet til å ta hånd om nye elever med spesielle behov på en god måte.
6. I tillegg har vi fra levekårsundersøkelser en bygd som kommer dårlig ut på statistikken. Bakgrunnen for dette er delvis fordi Molde kommune har valgt å plassere mange utleieboliger i området for mennesker med spesielle behov. Vi er nå inne i en positiv utvikling, som fort kan reverseres hvis det blir et mottak på Hjelset som er for stort.
Hjelset burde nå få stimulanser til en opptur, ikke det motsatte.
På dette grunnlag er det at vi foreslår at formannskapet skal ha styring over lokalenes størrelse og geografiske plassering.
Da vil vi også ha anledning til å fordele grupper som kommer ut fra famileforhold, spesielle behov og etninsk opprinnelse på en optimal måte.