Odd Einar Dørums innlegg i politidebatten
En svensk parole bør kunne gjelde i dagens debatt. Den heter: «Var stolt, men inte nöjd». Vær stolt over jobben du gjør, men vær «inte nöjd», for det kan alltid være noe mer som skal gjøres.
Jeg skal være helt konkret. Jeg har praktisert en øvelse som heter å drive politikk i stort og politikk i smått i mange år. Jeg tror at noe av det viktigste i politiet nå er å holde på den linjen som statsråd Storberget har pekt på, og som politidirektøren har foreslått, nemlig å øke opptaket på Politihøgskolen til minst 560. Det er et syn Venstre deler, og det er et synspunkt Venstre la fram i 2007. Gitt forskjellen i hvordan vi nå har administrativ kapasitet til å utrede ting, er Venstres opptrappingsplan og politidirektørens plan praktisk talt overlappende.
Det andre leddet i politidirektørens plan som jeg tror har god gyldighet — ikke minst i Oslo, som statsråden peker på, men også andre steder — er å sette folk inn i sivile stillinger. Det er åpenbart helt galt på de tv-bildene vi ser at det sitter massevis av politifolk i rettssaler. Det er helt klart at ved å ta et grep går det an å gjøre noe med det.
Så har jeg lært etter å ha vært med livets feltarbeidere på jobb i forskjellige yrker i 15 år at disse feltarbeiderne, disse politiets allmennpraktikere, har for liten status, karriere og posisjon. Det er en ledelsesoppgave både politisk og faglig å sørge for at politiets ordenstjeneste får lønnsmessige karriereveier som belønner dem for å stå i denne jobben, og at de får kompetansebygging som gjør at dette gis status. Alle vi som har vært med en stund, vet at det ofte er status i politiet når de rykker inn på et kontor, mens det å være politiets allmennpraktiker krever et operativt grep som kan tas politisk faglig. Jeg vil oppfordre sterkt til at det skjer. Det er ingen tvil om at det alene ikke vil løse noen av utfordringene, men det vil virke inn på noen av utfordringene som her er beskrevet om hvor mange som er på jobb når.
Det er helt klart et selvstendig poeng å utvikle en intelligent seniorpolitikk. Det er ikke alle i politiet som vil gå på den særaldersgrensen som man har, og å ta vare på erfarne folk bør man gjøre. Jeg skal ikke nevne eksempler. Noen har sågar annonsert sin villighet i media, uten at det, sett utenfra, er reagert på på noen som helst måte.
Jeg tror at den kjempejobben politiet gjorde i sin tid, og som ble kalt for en politireform, var et nødvendig skritt, men ikke et tilstrekkelig skritt for å møte vår tid. Det tilstrekkelige er det som det nå er gitt bidrag til på bemanningssiden som Venstre har fremmet forslag om, som statsråden har nevnt, og som politidirektøren har fremmet forslag om. Men jeg tror det alltid i politiet — jeg tror det alltid i alle hierarkiske organisasjoner — ligger et stort potensial for å få tak i flere ledere. La meg ta noen anonyme eksempler fra min Oslo-hverdag. Det er klart at når man setter inn folk som helt systematisk er bindeledd mellom politiets ordenstjeneste og alle utestedene, og vet hvilke nattevakter man har, sørger man selvfølgelig for at disse vekterne, som har begrenset juridiske fullmakter, blir satt i virksomhet fordi politiet styrer bruken. Da er det ett poeng som er helt avgjørende: Det må være et visst minsteforhold mellom antallet politifolk som er ute, og antallet vektere. Det minsteforholdet tror jeg nå ut fra min erfaring, uten at jeg skal tallfeste det, er for lavt. Jeg tror det er altfor lavt. Jeg tror det er flere som må ut. Derfor tror jeg vi skal ta urosignalene også under parolen «var stolt, men inte nöjd» på det største alvor når det gjelder Oslo sentrum, men også for den saks skyld når vi opplever i deler av Rogaland politidistrikt at vikarbudsjettene blir for trange.
Jeg opplever at politidirektøren i sin bemanningsplan har valgt et politi som fortsatt skal være lokalt basert i Norge, og ikke være et slags Terminator 3-politi, som stadig ruller på hjul. Det å få til et slikt politi krever ressurser — det oppfatter jeg at statsråden kommer tilbake til — men det krever også en ledelse som belønner den delen av politiet som er ute blant folk.
Jeg har valgt å kalle politiets ordenstjeneste for politiets allmennpraktikere. Det er svært viktig at de gis status og styrke. Helsevesenet skjønte det da de måtte lage spesialisering for den legegruppen som het allmennpraktikere. Politiet bør også ta dette på alvor. Jeg er klar over at på dette området er det store forskjeller i landet. Det er mest akutt i en by som Oslo, men også i andre storbyer.
Så helt til slutt: Bolsjevikisk historieskrivning av hva som skjedde under den forrige regjering, er aldri sjarmerende for å løse nåtidens problemer. Men la meg si det slik: Det var ikke et påtrengende trykk mot meg som statsråd i forrige regjering for å øke opptaket til Politihøgskolen, og det kan jeg dokumentere. Når det skjedde, var det fordi jeg gjennom vandringer blant grasrota følte at det var nødvendig. Jeg er av dem som er glad for at statsråd Storberget har økt ytterligere, og jeg er også glad for at politidirektøren har ønsket enda mer. Jeg er ikke for bare ett halleluja, men for halleluja i serie. Det er det som kan gi et bidrag.