I forbindelse med frigjøringskampen i Sør-Afrika, lærte jeg noe viktig av den Sørafrikanske motstandsmannen, Abdul Minty som hadde asyl i Norge før frigjøringen i 1994, nemlig:
"Ask the victim"!
Spør de som er ofre — det er de som best vet hvordan det føles
Slik sett høres det riktig ut å opprette et innvandrerråd i Hedmark
Men:
Denne saken reiser en annen viktig problemstilling: nemlig
Den viktige forskjellen mellom rådgivende og vedtaksføre organ
Saynab Mohamod fra Elverum er forslått som medlem av dette rådet.
Hun er Venstremedlem og medlem av kommunestyret og innvandrerrådet i Elverum.
Jeg tok kontakt med henne i denne saken — jfr "ask the victim."
Hun sa på bakgrunn av erfaringene fra innvandrerrådet i Elverum:
Vi mangler penger og status
Vi blir bare nikkedukker
Vi kan ikke gjøre noe
Rådene blir ikke fulgt
Dette er bortkastet tid som jeg heller vil bruke med barnet mitt
Sitat slutt:
Derfor:
1. På hvilken måte kan vi forsikre oss om at rådene blir lyttet til?
2. Hvem skal skal rådet gi råd til?
3. Hvordan skal disse rådene gis?
I saksframstillinga blir det presentert hele 29 retningslinjer!
Det er håpløst mange og bidrar til uklarhet
Mange uklarheter — eks hvilke saker har ikke betydning for innvandrere?
Innvandrere skal selvfølgelig ha de samme tjenester som etniske nordmenn!
Hvorfor ikke gå rett på mål — å arbeide for at innvandrere blir representert i alle vedtaksføre, ordinære organer som utgår fra fylkestinget
Er dette forslaget bare " window dressing" eller politiske skuebrød?
Dessuten kommer denne saken i skyggen av den iskalde innskjerpingen av asylinstituttet som regjeringen nylig gjorde — hvor heldigvis Sv reserverte seg.
Det å sende ut enslige unge når de blir 18 år og rive dem ut av sitt skjøre sosiale nettverk: det er råskap og har naturlig nok skapt sterke reaksjoner fra innvandrermiljøet
Venstre fremsetter derfor følgende forslag:
Saken sendes tilbake til fylkesrådet for ny behandling
Erik Ringnes