Når en persons påberopte rett blir en urett mot andre

Opp gjennom årene har folk fra “nye” demokratier og frigjorte land kommet til Norge for å bli inspirert av demokratiet her, av rettstaten og av det “gode” samfunnet. Norges historie, kamp for selvstendighet, frihet og engasjementet for menneskerettigheter var noe mange lyttet til. Det gav inspirasjon til andre. Slik var det lenge. Men, noe er i ferd med å skje, skriver Uazuvara Kapombo Ewald Katjivena i Agderposten 30. august. Vi har fått lov til å gjengi artikkelen her på våre nettsider.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 16 år siden.**


Det å bo i Norge som innvandrer i dag begynner å bli et mareritt. Vi begynner vi å undre oss over hva som holder på å utvikle seg.

Det virker som om ytringsfriheten har blitt til frihet til trakassering og mobbing av innvandrere! Det virker som om rikdom, tilfredsstillelser og materiell overdådighet, har gjort folk selvsentrerte med nedlatende holdninger til innvandrerer og asylsøkere. Det er meget ubehaglig for oss ikke-vestlige innvandrere å bli omtalt som voldtektsforbrytere og trygdemisbrukere. Har du ikke lagt merke til det, så kan vi fortelle at denne holdningen kommer tilbake i samfunnsdebatten med jevne mellomrom; nemlig hver gang det er valg. Det har blitt verre for hvert år, og mange tar frem "innvandrerskremselet" for å sanke billige stemmer ved valgurnene.

Hva med de gode relasjonene som mange innvandrere og nordmenn har til hverandre? Dette skremselet; om de uverdige innvandrerne — har det noen rot i virkeligheten? Hva skjer med alle de gode kreftene som har erfart samhandling, fellesskap og vennlighet på tvers av nasjonaliteter? Har de blitt offer for denne propagandaen?

Nå snakker man om å gjøre Norge "usmakelig" for flytninger, asylsøkere og innvandrerer. Vi undrer oss over hvilke virkemidler man skal ta i bruk for å skremme asylsøkere vekk fra Norge? Allerede er Norge ett av de landene som er byråkratisk strengt når det handler om innvandring. Vi har innvandringsstopp. Og det finnes utallige lover som passer på at veldig få er velkommen til landet. Likevel ønsker man å stramme lover og regler til den grad at asylsøkere ikke engang ønsker å banke på norskegrenser. Kanskje kan det være ryddigere ikke å akseptere asylsøkere, enn å radikalisere samfunnet mot innvandrere som er legitime her i landet.

Måten hvordan vi behandler andre kan bidra til fred eller økende vold og konflikter. Det er oss alle i samfunnet kan bestemme hvordan vi skal ha det i samfunnet vårt. Økende reaksjon mot mangfoldighet kan bety at man kanskje vil rettoppholde enfoldighet som kan bunne i ren rasse ideologi. Å på berope innvandrere som kriminelle, voldtektsmennene og utnyttere av norsk sosiale systemene, er å spre myter at det er bare utlendinger som gjør det. Innvandrere er ikke ensartete mennesker med en religion, kultur eller tradisjoner. I bland folk fra samme land kan det være tyver, mordere eller voldtektsmennene akkurat som det finnes i Norge i bland etniske nordmenn.

Det finnes 80 millioner flyktninger i verden og mer enn 80 % befinner seg i den "3.verden" landene. Likevel er det stort politisk strid om hvor mange asylsøkere Norge skal ta i mot. Vi konstaterer at Arendal har tatt imot 276 flyktninger i det siste 5 år hvor en del ikke engang bor i Arendal. Det politiske debatten om asylsøkere er ansvarlig for den MYTEDANNELSER hvor man tror at vi blir oversvømt av asylsøkere.

"Et møte med andre kulturer er et møte med mennesker. Hvordan jeg møter et annet menneske, er av avgjørende betydning for hvordan dette mennesket blir. Et lite dikt sier det slik: Det du tror om meg, slik du er mot meg,
hvordan du ser på meg,
hva du gjør mot meg,
hvordan du lytter til meg — slik blir jeg.

Hvis det virkelig er slik at jeg hver dag, skaper mine med mennesker i mine egne forventningers bilde, da har jeg et større ansvar for dem jeg lever sammen med enn noen lovregler hittil har formulert." Sitat Inge Eidsvåg, 1996 artikkelen "Norges flerkulturelle fortid".

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 16 år siden.**