Hensikten:
– Jeg ønsker her å skrive generelt – men mest mulig rett fra levra, – tar med endel gode, hørte og lærte eksempler som har gitt meg AHA- opplevelser i positiv retning.
Den norske skole:
– I 1870 årene da nordmenn emigrerte til Amerika, holdt den norsk skole en så bra standard, at mange av dem som klarte reisen, gikk direkte inn i politiske verv. Noen bukket under, noen klarte seg bra og enkelte ble søkkrike. Noen av emigrantene sendte penger heim til «fedrelandet» for å betale gjeld på bondegårder som var satt ut på tvangsauksjon. Vi kan dra paralleller til situasjonen i dag, hvor mange flyktninger og gjestearbeidere sender penger ut av Norge til hjemlandet for å støtte opp om sine familier som sliter med lave lønninger og dårlige vilkår der de bor. ( Fritt sittert etter Odd Einar Dørum)
1. Påstand: Det teoretiske pensum har økt de senere årene.
Til tross for dette ligger karaktersnittet av norske elever og studenter på et Europeisk bunnivå. Det er et stort frafall av studenter i videregående skoler. Mange gir opp før endt studie. Hva er årsaken?
2. Påstand: Norge blir overstrømt av fagliteratur fra utlandet – Europa og USA. Hvor har det blitt av det norske skjønnet , teften for god og matnyttig litteratur? Et paradoks: Vi setter meget strenge restriksjoner på medisiner vi innfører, blir det samme gjort med litteratur og nye metoder som blir utprøvd i skolen?
– Vi har fått standariserte prøver, nå skal kunnskapsløftet videreføres. Hva betyr egenlig kunnskapsløftet? Noen mener at skolen er sosialiserte, slik at det er kun elever med skikkelig ressurser som klarer å gjennomføre skolegangen på videregående nivå. Elever som ikke er teoretisk «flinke» faller igjennom og blir sett på på som «dumme».
3. Påstand: Klarer lærerne å SE , sile ut elever som har godt håndlag eller er «heindte», som vi sier i Trøndelag? Kan en utvelgelse av elever gjøres ved korte strukturerte testmetoder, eller må en lærerer se,observere eleven over lang tid?
4. Påstand: Kravet til bedre grunnkunnskaper i matematikk, fysikk og kjemi øker også i håndtverksfag, – proposjonalt med samfunnets utvikling?
Et eksempel som er vanskelig å glemme, det er bare å reise å oppleve det astronomiske ur på torget i Praha. En håndverker «mekket» uret for lang tid tilbake. Hadde han toppkarakterer i teoretiske fag? Uret ble opplevd så fantastisk at myndighetene i byen ble redde for at håndverkeren eller urmakeren skulle spre sin kunnskap videre til andre provinser. De megtige menn bestemte seg derfor for å blinde mannen, ved å stikke øynene ut på han. Urmakeren ble så ulykkelig, at han styrtet seg i klokketårnet og døde.
5. Påstand: Kan vi utføre alt vi ønsker med teoretisk kunnskap?
Et eksempel: En teoretiker ønsker å hoppe i Holmenkollen. Han får beste kakrakter i alle teoretiske eksamener om skihopp. Da er det vel bare for han/henne å klatre opp i tårnet, sette utfor, kline til på hoppkanten og sveve nedover bakken som en fugl? Prøv det den som vil…
– Hva er årsaken til at de finske skoler er av de beste i verden? Hva har finnene gjort, som vi har oversett? Var det noe som skjedde i skoleverket i begynnelsen av 1970 årene?
Motivering for kunnskap: Hvordan skal vi motivere elever for å få en bedre holdning til sine studier?
Eksempler: En lærer i Oslo var misfornøyd med sine elever. han tok dem med til en slaktefabrikk for å vise dem hvilket yrke de kunne forvente, hvis de ikke tok seg sammen i teoretiske fag.
Læreren i Trondheim mente elevene hadde godt av litt forandring i hverdagen. Han tok dem med til teknisk museum for å få en annen opplevelse. Elevene «sprudlet» i mange uker etter besøket, særlig i fysiktimene. (Fritt etter Dørum)
Hva er forskjellen på positiv og negativ motivasjon?
Hva trengs i skolen?
– Matpakke?
– Bedre elevmedvirkning?
– Bedre samhandling/ansvarsfordeling foreldre – elev – lærer? Hva er relasjonsbygging?
– Mer frihet for hver elev? Krever dette mer ansvar for egen læring?
– Undervisning i små grupperom eller åpne landskapskoler?
– Bedre tekniske hjelpemidler?
– Bedre litteratur?
– Bedre metoder? Hvem skal velge ut disse?
Utfordringer:
Det flerkulturelle samfunn.
Selektere/utvelgelse av fag, – eller er alle like viktige?
Makt/avmakt – medbestemmelse?
Disiplin eller respekt – hvilket begrep er best?
– Vi er inne i opplevelsesverden. Hva interesserer elevene seg for?
– Relasjonbygging kontra programmering? Hvordan skape trygghet, tillit og trivsel og en positiv læreopplevelse hos hver enkelt elev?
Lærerne:
– Bedre lærere? Innleie av superlærere?
– Bedre lønn for lærerne?
– Mindre antall elever pr. lærer?
– Lengre utdanning for å bedre kompetansen?
– Kunnskapskontroll/evaluering av kunnskapsnivå for lærere?
– Mulighet til videreutdanning?
– Hvor skal lærere i videregående skoler hente sine rådgivere fra, høyskoler eller universiteter?
Skolen er og blir en viktig arena. Hvordan skal vi utforme skolen slik at eleven – studenten får en positiv skoletid?
– Oppgradering og nye skolebygninger?
Konklusjon: Spørsmålene og mulighetene i norsk skole er bredspektret. Venstre følger alltid skoledebatten!
Nils Trana