Av Trine Skei Grande, Venstres nestleder
Det blir stadig vanligere å skaffe seg helseforsikringer. Godt nytt for forsikringsselskapene, men er det godt nytt for oss andre? Det blir sagt at forsikring er som lotteri. Du vedder med en viss innsats om du for eksempel kommer til å få bilen din stjålet. Forsikringsselskapenes anliggende er som enhver bedrift å øke eiernes overskudd. Det er selvfølgelig helt legitimt. Vårt ansvar som politikere er å legge rammene for at hvert individ får en så rettferdig behandling innen helsevesen og i samfunnet for øvrig som overhode mulig.
Betale seg ut
I Norden er vi så heldige at vi har en sterk velferdsstat som er i stand til å dekke de fleste helseutgifter folk har. Vi har et visst tilfang av private aktører og i Venstre ser vi dette som en fordel. Det er imidlertid en balanse her: Vi skaper fort et sjikt av mennesker som lett kan få dekket sine helsebehov hos private aktører, både i Norge og utlandet, og bedrifter som betaler helseforsikringer for sine ansatte som et vern mot økte sykelønnsutbetalinger. Dette vil ikke gjøre det enklere for kronikere og andre i arbeidslivet.
Forby utlevering av journaler
I januar i fjor fremmet jeg sammen med Venstres stortingsrepresentanter Gunvald Ludvigsen og Lars Sponheim et privat forslag om å forby utlevering av fullstendige pasientjournaler til kommersielle aktører, blant disse forsikringsselskaper. Bakgrunnen for dette er en bekymring for det vi så på som et ikke bare vedvarende, men et økende press over lang tid for å gjøre det enklere å samle, oppbevare og bruke personopplysninger om helse.
Det er naturligvis ikke en menneskerett å få helseforsikring, men det blir stadig vanligere, mange ønsker å ha en livsforsikring og en uføreforsikring. Forslaget forsøker å fange all utlevering av helse- og personopplysninger som kommersielle aktører gjør bruk av. Forsikringsselskaper bør ikke kunne tolke folks legejournaler i strid med hva feks fastlegen har ment. Dette er et svært viktig personvernaspekt ved forslaget.
Forutsetning for frihet
Etter at Venstre fremmet sitt forslag har regjeringen tatt tak i dette og strammet regelverket noe inn i den nye forsikringsloven. Men det er ikke nok. Fortsatt er det ikke et forbud mot å utlevere pasientjournal i sin helhet, og vi tror derfor at disse problemstillingene vil fortsette.
For en liberaler er en henvisning til personvern ingen floskel, men en fundamentalt alvorlig forutsetning for at demokratiet skal fungere. Jeg finner det oppsiktsvekkende hvor ofte jeg blir nødt til å forsvare personvernhensynet. Jeg har ingenting å skjule, sier mange så, hvor er problemet? Det er ikke nødvendigvis det enkelte tiltaket, som forsikringsselskapers tilgang til pasientjournaler, som i seg selv er skadelige i dette perspektivet. Det er summen av alle instanser som vil ha personopplysninger. At den enkelte borger selv har eiendomsrett til sine personlige opplysninger er en viktig forutsetning for frihet. Både den friheten som er en forutsetning for demokrati, som handler om at borgeren kontrollerer staten og ikke omvendt, og friheten til å vite at ikke alt om deg er kjent.
Vide fullmakter
Når man i dag undertegner en søknad om helseforsikring, samtykker man samtidig til at forsikringsselskapet får tilgang til pasientjournalen, eller til å spørre fastlegen om hvilke sykdommer den enkelte har hatt. Disse samtykkeerklæringene gir forsikringsselskapene vide fullmakter. Det er gyldig å innvende at alle har et ansvar for sine samtykker, men jeg stiller spørsmålet om erklæringene er rimelige. Derfor har vi i lovforslaget presisert at en informasjonsinnhenting må skje under forhold som i større grad ivaretar personvernet og en helhetsvurdering av pasientenes helse. Vi ser for oss at dette skjer ved at nødvendige helseerklæringer gis i særskilt erklæring.
Tillit til legen
Det mest alvorlige er likevel hva dette kan gjøre med forholdet mellom lege og pasient. Det er svært betenkelig når pasienter ikke er trygge på at fortrolig informasjon forblir fortrolig. Når jeg får tilbakemeldinger om at pasienter vegrer seg for å ta kontakt med helsetjenesten fordi de ikke vil gi personlige og sensitive detaljer som blir stående i journalen og kanskje senere brukt mot dem, da gjør jeg det som er jobben min som politiker og ombud for mine velgere — jeg slår alarm. For det handler ikke lenger bare om forsikringsbransjens samfunnsansvar, men om dens egeninteresse. Helsevesenet skal og må ha tillit i befolkningen, det er et fundament i vårt samfunn. At folk ikke tør å gå til legen – og unnlater å fortelle om sykdommer, det er heller ikke i forsikringsselskapenes interesse.