– Spørsmålet er blitt reist om vi med dette har passert en milepæl i internasjonal politikk. Ser vi et sterkere og mer selvbevisst Russland som fører en mer resolutt politikk overfor sine naboer? Er bakgårds- og interessesfære-tankegangen kommet til heder og verdighet igjen? Er vi tilbake til det symmetriske trusselbildet, etter å ha stirret oss nesten blinde på de asymmetriske siden terrorangrepene mot USA 11. september 2001?, spør Larsen.
Statuere et eksempel
Larsen mener at Russland med sine anslag mot Georgia først og fremst ønsker å statuere et eksempel, overfor så vel Nato-land som andre folkeslag og land i Kaukasus, samt andre områder langs Russlands grenser.
– Beskjeden er at man ikke lenger ustraffet kan utfordre russiske interesser. Dette innebærer så vel støtte til ikke Moskva-tro regimer i Russlands egen bakgård – og å flytte Nato stadig nærmere innpå Russland, sier Larsen.
Etter en serie med ydmykelser på 90-tallet, da Russland lå nede for telling, er landet kommet tilbake, godt hjulpet av store inntekter fra eksport av olje og gass. Med olje og gass som utenrikspolitiske brekkstenger, og en demonstrert vilje til å bruke rå militær makt, er Russland på nytt et land å regne med.
Norges naboskap til Russland i nord
Larsen peker på forskjellene mellom Georgia og Norge.
– Georgia er uten alliansetilhørighet i en urolig region langs den russiske bjørns myke buk, mens Nato-landet Norge ligger ved Russlands fredelige grense i nordvest, preget av samarbeid og tydelighet, sier Larsen.
Sett i lys av dette mener hun at sjansene for et russisk militært angrep på Norge fortsatt er svært små. Men, hun utelukker ikke at et mer selvbevisst Russland kan bruke sin nye posisjon til å rette et sterkere politisk press mot Norge for å fremme sine nasjonale interesser i Nord-områdene.
– Dette kan gjelde i forbindelse med jurisdiksjon over uavklarte områder – og forvaltning av felles naturressurser, sier Larsen.
Bakoverlent
Larsen mener at utenriksminister Jonas Gahr Støre har vært vel "bakoverlent" i sin vurdering av Russlands ambisjoner i nord. Han har ved flere anledninger "snakket ned" mulige trusler.
– Dette gjelder blant annet i forbindelse med den russiske flaggplantingen på Nordpolen og – gjenopptagelse av hyppige bombeflytokt utenfor norskekysten ned til Nordsjøen, sier Larsen.
Dette tok ikke fra ham nattesøvnen, som han uttrykte det. Siktemålet syntes å være å betone visjonen om Barentshavet som et "fredens og samarbeidets hav". Regjeringens Nordområdestrategi inngår her som en sentral brikke.
Aktsomhet og tydelighet
Russlands brutale angrep på Georgia og anerkjennelse av utbryterrepublikkene viser at den rødgrønne regjeringen har vært noe ensidig og naiv i sin vurdering av vår store nabo i øst. Larsen er enig i at samarbeid og dyrking av det gode i det bilaterale forholdet skal vektlegges.
– Men, dette bør ikke gå på bekostning av nødvendig aktsomhet og tydelighet, sier Larsen.
En delikat balansegang
Hun mener at Støres bakoverlente linje bør avløses av en mer oppreist linje.
– Dette vil kreve en delikat balansegang hvor Norge er med og sier klart ifra at Russlands oppførsel i Kaukasus er uakseptabel. Samtidig bør ikke dette – på en unødvendig måte – gå på bekostning av samarbeidet over vår felles grense i nord, sier Larsen.
Dialog
Larsen mener at det i tiden som kommer blir viktig ikke å la uenigheten mellom
Vesten og Russland få eskalere.
– Uansett videre utvikling blir det viktig å kunne føre en dialog med Russland for å forhindre nettopp dette, sier Anne Margrete Larsen.
Larsen er derfor skeptisk til alle tiltak som kan redusere kontakten med Russland på politisk nivå, bl.a. forslaget om å stenge Russland ute fra G8. Hun tror ikke at problemene i Kaukasus kan løses med makt, men ved hjelp av politiske prosesser.