Det vises til kommuneplanens arealdel som er lagt ut på høring, jfr. kommunens hjemmeside og til gjennomgangen (verkstedet) den 19.05.08. Med henvisning til de aktuelle temaene (som er gjengitt) fremgår Gran Venstres høringsuttalelse som kommentarer etter hvert tema.
Innledning:
Innledningsvis vil Gran Venstre påpeke behov for begrepsavklaring/konkretisering mht hva en legger i begrepet spredt boligbygging (jfr. pkt. 5).
Tenker en her på
· All utbygging utenom tettstedene ?
· Er det bare når det søkes om fradeling av enkeltomter utenfor sentrumsnær bebyggelse ?
· Eller kan regulerte boligfelt i grendene også kalles spredt boligbygging ?
Gran Venstre foreslår at en legger til grunn at spredt boligbygging er områder der det kan tillates enkelttomter i LNF-områder (dispensasjonssaker).
1: Styrking av Grendene
Styrking av grendemiljøene i kommunen bør først og fremst fremst skje ved at det legges til rette for mindre boligfelt og LNF-C områder sentralalt plassert i grenda, dersom man legger til rette for boligbygging i «rimelig avstand» fra grendas sentrum , vil en styrke grende-tilknytningen og grende følelsen, redusere folks bilavhengighet og dette vil også være positivt for barn og unges — oppvekstmiljø. Grendas sentrum behøver ikke være en skole men kan bestå av nærhet til andre viktige funksjoner som offentlig kommunikasjon, arbeidsplasser m.m.
Gran Venstres kommentarer:
Vi støtter dette punktet og ønsker at hovedvekten av boligtilveksten skjer rundt sentrumsnære strøk med mulighet for miljøvennelige løsninger, som fjernvarme og en god infrastruktur med kollektive løsninger, men vi ønsker også en utvikling i eksisterende grender. Skolekretser som det med fordel hadde vært hensiktsmessig å styrke så kan vi nevne noen – for eksempel Bjoneroa, Bjørkelund og Grymyr.
2: «Rimelig avstand» fra et grendesenter / trafikksikkerhet
Hva som vurderes som rimelig avstand fra et grendesenter vil kunne variere, bla. Etter graden av tilrettelegging for gående og syklende, i mange tilfeller vil det være gunstig om man kan tilrettelegge slik at folk kan bo ½-1 km fra grendesentret, i andre tilfeller kan denne avstanden være 2-3 km uten at det innebærer noen store ulemper, trafikksikkerhetstiltak er viktig for bomiljøet i hele kommunen og spesielt viktig i mange av grendene.
Gran Venstres kommentarer:
Vi er helt enige om at det trengs en definisjon av begrepet «rimelig avstand». Her foreslår Gran Venstre at det legges til grunn en avstand på inntil 2 – 4 km, jfr. det som er gjeldende i forhold til grensen for skoleskyss i grunnskolen.
3:Sentrumsområdene
Det er viktig å holde fast på en fast og klar og forutsigbar avgrensning av sentrumsområdene, og arbeide systematisk for en fortetting av kvalitetesmessig god utvikling innenfor disse grensene, det er riktig å ta vare på verdifull dyrket mark og særegne kulturlandskapskvaliteter i områdene rundt sentrums områdene — ikke minst for å ta vare på bygdas identitet og sikre gode bomiljøer.
Gran Venstres kommentarer:
Vi er helt enige i dette, dette er også et viktig punkt for Venstre.
4: Satelitter
Større boligkonsentrasjoner uten nær tilknytning til sentrumsområde, til en skole eller offentlige kommunikasjons systemer bør unngås fordi dette vil innebære stor bilavhengighet, og det kan i mange tilfeller medføre dårligere bo- og oppvekstmiljø for barn og ungdom enn i områder der en kan gå å sykle til skole, fritidstilbud og sentrumsfunksjoner. Det må imidlertid foretas en avveiing, der avstand til viktig funksjoner og størrelse på byggeområdet vurderes nærmere — slik at prinsippet først og fremst vil gjelde der det er snakk om store boligområder og betydelig avstand.
Gran Venstres kommentarer:
Vi er også på dette punktet helt enige.
5: Spredt boligbebygging
Spredt boligbygging kan skje enten i form av større og/eller mindre boligfelt, utbygging innenfor LNF-C og som enkeltomter i LNF- områdene (dispensasjonssaker).
Den spredte boligbyggingen som i størst grad vil styrke grenda er der en får til boligbygging i de sentrale delene av grendemiljøet (se pkt. 1 ovenfor). Regelverket for spredt boligbygging må vurderes grundig, sett opp mot de andre målene en har for revisjon av kommuneplanen .
Gran Venstres kommentarer:
Vi ønsker at hovedvekten av boligtilveksten skjer rundt sentrumsnære strøk med mulighet for miljøvennelige løsninger, som fjernvarme og en god infrastruktur med kollektive løsninger, men vi ønsker også en utvikling i eksisterende grender. Som nevnt i vår kommentar til pkt. 1 ovenfor, kan det med fordel være hensiktsmessig å styrke aktuelle skolekretser som for eksempel Bjoneroa, Bjørklund og Grymyr. I disse områdene burde det være mulig å finne gode arealer for boligbygging.
Det som Venstre vil vektlegge er hvordan utbyggingen vil påvirke fremtidig jordbruksdrift. Dersom utbygging kan bli til hinder for fremtidige utmarksbeiter, vil dette kunne ødelegge for god arrondering av jordbruksområdene. Videre må en ta hensyn til om utbyggingen vanskeliggjør kommunens ansvar for infrastruktur, herunder vann, vei, kloakk, bredband. Det samme vil gjelde krav til trygg skolevei osv.
6:Kårboliger
Regelverket for kårboliger og bolig nr. 2 på større boligeiendommer og mindre landbrukseiendommer må vurderes nærmere — og ses i sammenheng med regler for spredt boligbygging.
Gran Venstres kommentarer:
Det som betyr noe er hvordan kårboligen eller bolig nr. 2 vil påvirke utmarksbeiter (om det vil ødelegge for fremtidig beitebehov). Her vises det vil våre kommentarer til pkt. 5 ovenfor. Vårt syn til dette punktet vil også gjelde ved fraskilling av enkeltstående tomter.
7: Tidligere arealavklarte tomter
Boligarealer som er arealavklart gjennom tidligere kommuneplaner og reguleringsplaner må vurderes — og sees i sammenheng med forslag om nye utbygningsarealer, i de tilfellene der det ikke er gjort tiltak for å få til utbygging og der utbygging ikke vurderes som realistisk — bør utbyggingsarealene tas ut av kommuneplanens arealdel.
Gran Venstres kommentarer:
Vi er prinsipielt enig i dette, men regler for slike tiltak må selvfølgelig oveholdes.
8: Jaren — Moen området
På bakgrunn av de mange forslagene om nye utbygningsarealer i Jaren og Moen krets — og de
tomte arealene som er avklart tidligere — bør en finne frem til arealbruk der en primært legger til rette for boligbygging i nærheten av skolene (NB: vurdert i forhold til skolekapasitet og trafikksikkerhet) og arbeidsplasser i Mohagen og Jaren området.
Gran Venstres kommentarer:
Jaren og Moen området har et stort utviklingspotensiale. Dette området har store muligheter for vekst uten at det kommer i konflikt med en god jordvern strategi. Her bør skolekapasitet og trafikksikkerhet tilpasses befolkningsveksten og ikke motsatt.
9: Hyttebygging
Det bør ikke tilrettelegges for ny hyttebygging innenfor de store sammenhengende friluftsområdene på Øståsen og i de sentrale delene av Fjordaområdet . Nye større hytteområder bør primært legges i tilknytning til tilfredstillende infrastruktur — dvs. Vegsystem med tilstrekkelig standard og enten offentlig vann og avløp eller gode muligheter for lokale vann og avløpsløsninger.
Gran Venstres kommentarer:
Når det gjelder hyttebygging generelt så har Venstre en restriktiv holdning. Vi mener videre at hyttebygging i de sentrale delene av Fjorda området bør unngås, her er slitasjen allerede uakseptabel. Det bør heller ikke tillates hyttebygging i disse sammenhengende områdene på Øståsen. Det er svært viktig å beholde sammenhengende skog- og friluftsområder uberørt.
Nye større hytteområder bør primært legges i tilknytning til tilfredstillende infrastruktur — dvs. vegsystem med tilstrekkelig standard og enten offentlig vann og avløp eller gode muligheter for lokale vann og avløpsløsninger.
10: Hytter — Størrelse og standard
Det bør legges tilrette for ulike typer hytteområder — med ulike grenser for hyttestørrelse og ulik standard . Noen steder bør det vurderes å regulere nye hyttefelt der det kan tillates for større hytter enn dagens regler (120m2) — mens det i andre områder (for eksempel i eldre hytteområder og på Fjorda) ikke bør tillates større hytter enn for eksempel 50-60 m2.
Gran Venstres kommentarer:
I nye områder som det åpnes for hyttebygging bør det også kunne legges tilrette for bygging av hytter større enn 120m2. Begrunnelsen for dette er at vi mener at det er andre faktorer enn størrelse som er viktigere, sette fra et miljø ståsted, slik som bruken av miljøvennelig energi, klare krav til tekniske inngrep i naturen.
Eks. Vi foretrekker heller en hytte på 140m2 bygget med miljøvennelige materialer, fyrt med fornybar energi, moderne isolasjons krav, samt et godt planlagt uteareal, enn en hytte på 90m2 uten isolasjon i veggene, dårlige opparbeidet infrastruktur og et gruslagt uteareal.
Her mener vi kommunen må stille krav til at områder som blir utlagt til hyttefelt for høystandard hytter, må ha moderne miljøtekniske løsninger, eksempelvis fjernvarme fyrt med fornybar energi.
11: Næringsområder
Det bør foretas en nærmere vurdering av hvilke typer næringsvirksomhet som bør etableres inne i sentrumsområdene og hvilke typer som primært bør legges til større næringsområder. Rene næringsområder av noe særlig omfang bør primært etableres i området Jaren — Mohagen mens mindre næringsalternativer kan reguleres også andre steder i kommunen, det bør stimuleres til etablering av spredt næringsvirksomhet, f.eks. Gjennom «landbruk pluss»-ordningen.
Gran Venstres kommentarer:
Utviklingen i de store bygdesentrene Brandbu og Gran må primært bebygges med butikker og andre næringsbygg som krever sentrumsnært tilhold, f.eks. bilforetninger og store møbelforetninger som tar store arealer bør primært orienteres ut av sentrum slik at arealene benyttes på best mulig måte.
12: Kommunalt engasjement i boligbygging
Gjennom arbeidet med kommuneplanens arealdel bør en ta opp spørsmålet om kommunens engasjement i forhold til planlegging av boligområder og bygging av boliger for ulike grupper. En slik avklaring vil kunne ta opp følgende spørsmål.
Eventuelle kommunale tomtefelt, Boliger beregnet på ungdom i etableringsfasen, andre former for sosial boligbygging og omsorgsboliger og andre kommunale boligformål.
Gran Venstres kommentarer:
Vi ønsker at kommunen gjennom plan og bygningsloven stiller krav til at «alle» nybygg skal ha en standard som gjør at brukere med forskjellige behov kan bosette seg i eksisterende boligmasse. Dette hindrer at områder betraktes som sosial boliger, som i noen tilfeller oppfattes som negativt.
Kommunen bør aktivt utnytte plan og bygningsloven adgang til å stille vilkår i utbygningsavtaler.
Avslutning.
Avslutningsvis vil vi kommentere forslaget i kommuneplanmeldingen vedr. forslag på endringer i kommuneplanens samfunnsdel om en målsetting på 1,5% befolkningsvekst.
Gran Venstre mener at hovedvekten av fremtidige utbygninger bør skje i sentrumsnære områder, derfor mener vi at det hadde vært hensiktsmessig å bygge ut området Jaren/Moen/Brandbu, langs østsiden av jernbanen opp mot Trulserudfeltet, derfra på nedsiden av jernbanen for deretter å utvide området nord for Briskebyen .
Hvis det i tillegg blir laget en holdeplass for toget i nærheten av Trulserudfeltet, så hadde denne holdeplassen nådd senter av tre byggefelt innen en radius av 1 km – Trulserudfeltet, Steinsrudfeltet og Briskebyen, samt at avstanden til Brandbu ikke hadde vært stort mer enn 2 km.. Dette hadde vært fremtidsrette i forhold til infrastruktur som skole, jernbane nærhet til bygdesentre samtidig som tettheten hadde gjort det mulig med fjernvarme.
Jernbanen har stort potensiale som vi Gran må utnytte, det er tross alt mange hadelendinger som pendler til Oslo.
Videre er det flere grendeskolekretser som det med fordel hadde vært hensiktsmessig å styrke som vi tidligere har nevnt. (bl.a Bjoneroa, Bjørkelund, og Grymyr hvor det burde være mulig å finne gode boligområder).
Vi ber om at vår høringsuttalelse til kommuneplanens arealdel også ses i sammenheng med kommuneplanmeldingen til kommuneplanens samfunnsdel, jfr. vår tidligere oversendte høringsuttalelse.