Ifølge Soria Moria-erklæringen er Regjeringens ambisjoner store: "Regjeringen vil sette i gang et omfattende program for bygging av ikke-kommersielle utleieboliger, studentboliger og små eieboliger, jmf føringene fra de tre partier i boligmeldingen." Dette viser til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i boligmeldingen mente "at det bør settes i gang minst 1000 flere nøkterne og rimelige utleieboliger i år 2000 enn det som bygges i dag, og hvor en sannsynligvis må opp mot 4000-5000 flere pr. år i de neste år."
Handlingslammelse
– Regjeringen er mer preget av omfattende handlingslammelse enn av et omfattende program, sier Trine Skei Grande. Hun viser til at denne sommeren har vært preget av historier om boligmangel, svært lange boligkøer og mangel på gode løsninger. — Regjeringen bør ta på alvor at presset i boligmarkedet er større enn på svært lenge, og ta offensive grep i det kommende statsbudsjettet.
Fjerne kostnadsgrensen
– Jeg er særlig skeptisk til at regjeringen ikke engang er i stand til å bistå samskipnadene i de store byene med tomter. Regjeringen bør dessuten snarest går bort fra kostnadstaket på kr 600.000,- for bygging av studentboliger. Dette er det samstemmighet om blant både Husbanken og samskipnadene, og er tiltak som koster lite penger, mener Skei Grande. Hun kritiserer også regjeringen for at antallet nybygde utleieboliger er halvert fra forrige regjering og at dette fører til et altfor lite påfyll av nye boliger. – Konsekvensen av dette og et stadige høyere rentenivå er et veldig press på utleieprisene. Det hjelper ingen i et så hett marked som nå, avslutter Skei Grande.
Bakgrunn:
Stortingsseminaret hadde innledere med ulike innfallsvinkler, men var likevel mer eller mindre samstemte i sin konstatering over at boligpolitikken har stagnert.
I seminaret poengterte Tore Johannessen fra Norges Boligbyggelag at boligpolitikken nesten bare er etterspørselsorientert. Dette gjelder ulike ordninger som startlån, etableringstilskudd, bostøtte, BSU og rentefradrag. Han mener at det må få større oppmerksomhet rundt tilbudssida i boligmarkedet og hva vi faktisk trenger av boliger.
Christian Hellevang fra Kommunenes sentralforbund viste til at SSBs framskrivninger viser at folketallet kan fortsette å stige de neste 52 årene, fra 4,7 millioner i 2008 til rundt 6,9 og at folkemengden vil trolig passere 5 millioner i 2012. For å møte dette viste Hellevang videre til ulike boligetableringsordninger i England, blant annet en ordning med avdragsfrie lån som kalles "Homebuy", og en ordning med delt eierskap av boligene som kalles "Shared Ownership". Begge disse ordningene kunne vært interessant å se nærmere på for å se på mulig overføringsverdi til Norge, mente Hellevang. Begge ordningene er også trukket fram i et privat lovforslag fra Venstre tidligere i år.
Lars Aasen fra Leieboerforeningen poengterte at boligpolitikken allerede var sterkt subsidiert, men i favør av eierne. Han etterlyste derfor en mer rettferdig skattepolitikk og boligsubsidiepolitikk. Han ville også blant annet ha grep for å legge til rette for mer profesjonell utleie og økt medbestemmelse og bedre lovfestede rettigheter for leieboere.
Ungdom må få mer innflytelse over sin egen boligsituasjon, var hovedbudskapet fra generalsekretær Trond Enger i Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU). Han poengterte at staten kan gi enda bedre insentiver for boligsparing, og at det var ønskelig med en regulering av lavinnskuddsboliger. Han tok også til orde for en nytenkning der samskipnader, i alle fall i storbyene, eier og leier ut egne ungdomsboliger.
Carl Henrik Myhre er styreleder i Studentsamskipnaden i Tromsø og presenterte prosjektet bolighjelpa.no, som er en gratis boligformidling for studenter og elever i Tromsø. Bolighjelpa tilbyr både private boliger og studentsamskipnadens egne, og hjelper også til med visning, rådgivning, kontraktsinngåelse og andre juridiske forhold. Dette prosjektet har hatt en prisdempende effekt, og det er påvist at sammenlignbare leiligheter går for 3 ganger prisen i annonsemarkedet.
Studentene, gjennom samskipnadsleder Egil Heinert i SiO, leder Øistein Svelle i Studentenes Landsforbund, og velferdsansvarlig Erling Hillestad i Norsk studentunion, var samstemte i at kostnadsgrensen må fjernes. Med kostnadsgrensen bygges det lavere boliger, men med betydelig økte vedlikeholdskostnader og påfølgende høy leie siden boligene skal bygges i et 50-årsperspektiv. I tillegg skal det legges til rette for strengere miljøkrav og universell utforming. I et presset byggemarked blir det da bygget færre boliger enn det er både vilje og penger til.