HUSØY: Venstres leder i Troms Roar Sollied vil ha en ny debatt om sammenslåing av Senja-kommunene og Lenvik.
Av Vidar Bjørkli
— Vi kan ikke lenger late som om alt er som før, sier Sollied.
— Folketallet i Senja-kommunene går ned. Berg og Torsken er hver under 1.000 innbyggere. Tranøy greier såvidt å holde seg rundt 1.500 mens Lenvik bare øker marginalt. Småkommunene ligger på topp i landet på gjennomsnittsalder. Det dør flere enn det kommer til. Vi er snart kommet til “point of no return” hvor kommunene til slutt blir så små at de mister sin egen overlevingskraft. Da er det bedre at man er i forkant og sjøl tar hånd i hanke og legger premissene for en sammenslåing i stedet for å la seg lokke eller piske til det, sier Sollied.
Sollied er sjøl senjaværing; fra Tranøy, men er nå bosatt i Målselv. Han representerer Venstre i fylkestinget i Troms.
— Vil du ta et politisk initiativ til å få til en sammenslåing?
— Nei, jeg mener et slikt initiativ må komme nedenfra. Venstres generelle standpunkt er imidlertid at vi ønsker en regulering av kommunestrukturen. Partileder Sponheim har brukt uttrykket “mild tvang” for å få dette til. Jeg mener kommuner som velger å slå seg sammen må gis betingelser som gjør at de ser gevinst i det.
Etter Sollieds syn er det ingen andre områder som har et så vakkert utgangspunkt, som han kaller det, for en sammenslåing som Senja-kommunene og Lenvik.
— Årsaken er at man allerede har et felles navn Senja som man kan samle seg under. Senja er et navn alle kan identifisere seg med. Finnsnes peker seg ut som det naturlige kommunesenteret, siden det er det største tettstedet og allerede et senter i dag. En sammenslått kommune vil få cirka 14.000 innbyggere. I folketall er ikke dette stort, men kommunen vil derimot bli stor i avstand. For å kompensere for avstandene bør det gis ressurser til grendeutvalg eller distriktsgrupper som kan reise politiske saker lokalt og få disse fremmet i kommunestyret, gjennom representanter de kjenner.
— Tenk hva det vil bety å ha en samlet kommune som kan stå fram med én stemme. Det vil bli en offensiv enhet, sier Sollied.
— Men hva de med kompetansearbeidsplassene i dagens kommuneadministrasjoner som vil forsvinne ved en sammenslåing, og dermed kunne føre fraflytting og ytterligere befolkningsnedgang i distriktene?
— Jeg skjønner at disse arbeidsplassene er kjære å ha. Men når folketallet går bare én vei, så er det et spørsmål om hvor lenge vi bare skal late som om alt er som før. Hvor lenge skal vi reprodusere folk til administrative stillinger i små kommuner når denne viktige arbeidskrafta trenges på andre hold i samfunnet, også i disse kommuneområdene, spør Roar Sollied.