I dag er det næringsvirksomhet å drive asylmottak. Menneskers ve og vel settes ut på anbud uten at de som ellers reagerer på dette ser ut til å bry seg. Samtidig må kommunene tilby asylantene, på samme måte som alle andre innbyggere, de tjenester de har behov for innen sosial- og helsetjenester, barnevern, skole og annet. Skal kommunene ha oversikt over behovet og kunne planlegge sitt tilbud, er de ofte avhengig av den informasjon og den oppfølging de får fra drivere av asylmottakene. Slik kan vi ikke ha det.
Næringsvirksomhet
Jeg vil likestille et asylmottak med en pleieinstitusjon eller en barnehage fordi vi snakker om velferd for mennesker. Slik jeg oppfatter det, defineres mottakene som næringsvirksomhet fordi det skal benyttes anbud ved opprettelse av mottakene. De som driver mottakene vil være mest opptatt av kostnaden på egen drift og ikke tjenestetilbudet til kommunen de holder til i.
Siden dette dreier seg om næringsvirksomhet, plasseres gjerne et mottak i utkanten av lokalsamfunnet på et næringsområde. Likeledes kan lokalpolitikere "avstå" fra å omdefinere godt brukelige institusjoner fordi disse ikke er næringsarealer. Definisjonen av næringsvirksomhet gir i seg selv et helt feil utgangspunkt for hva dette handler om; Å ivareta mennesker og deres livssituasjon. Det betyr både de som kommer til et mottak og de som allerede bor i det lokalsamfunnet.
Siden anbud er den normale måten å skaffe drivere av mottakene, er det mye som skal holdes hemmelig inntil en eller annen får tildelt oppdraget. Det betyr i praksis at kommunen ikke får vite om dette før anbudsrunden er gjennomført. Da får den plutselig tildelt en stor "næringsvirksomhet" som gjerne betyr en del for tjenestene i kommunen. De statlige myndigheter overlater samtidig drift og faglig ansvar til driverne av mottakene. Hva slags utgangspunkt gir det for virksomheten og for samarbeidet med lokalsamfunnet?
Belastning
En slik framgangsmåte skaper unødig støy og usikkerhet. Akkurat de momenter vi alle skjønner er det siste et lokalsamfunn og de menneskene dette dreier seg om, behøver. Det er pussig at de statlige myndighetene bevisst velger en framgangsmåte som gjør at det å hjelpe våre medmennesker i stor grad fremstår som en belastning, når det i utgangspunktet er noe som de aller fleste av oss anser som riktig og viktig.
Som nasjon og samfunn er vi forpliktet til å bistå folk som kommer til Norge som asylanter. Statlige myndigheter burde derfor involvere lokale myndigheter slik at dette ble gjort på en måte som folk oppfatter som nyttig og riktig. Hvor folk ser at både helheten til lokalsamfunnet og behovet til det enkelte individet blir ivaretatt. Da skaper vi oppslutning om våre felles forpliktelser.
Kommunal drift
Kommunene burde selv fått tilbud om å drive asylmottakene. Jeg vil oppfordre alle ordførere til å ta opp saken i egen kommune. Hva kan kommunen tilby? Hvilken betydning får det for tjenestetilbudet? Hva krever det av ekstra resurser? Da skaffer kommunene seg et grunnlag for å kreve å få styringen selv. Samtidig avklarer det på forhånd hva et mottak vil bety for lokalsamfunnet og det tjenestetilbudet som kan gis.
Det kommer mange asylsøkere til landet for tiden. Presset på kommunene om å etablere mottak vil øke. Skal vi som lokalpolitikere ta vårt ansvar må vi kreve å få drive asylmottakene lokalt. Det er nødvendig for å ha oversikt over og kunne planlegge tjenestene til alle våre innbyggere. Vi skal bidra til nasjonale forpliktelser men da må vi få være med å styre det som er vårt ansvar. Det burde være en selvfølge i et demokrati.
Sindre Westerlund Mork
Leder i Østfold Venstre