Dette innlegget kunne handlet om manglende studentboliger i Drammen, men heldigvis leste jeg i DT at det ennå var ledige boliger. I stedet kunne det handlet om ulike syn på asylmottak, samlet eller desentralisert, ønsket eller ikke ønsket, men det er diskutert så mye denne sommeren at jeg tror leserne er litt lei. Jeg burde nok skrevet litt om miljø og klimaendringer, men den debatten kommer til å leve i flere år fremover, så det toget er uansett ikke gått.
Hva skal jeg da skrive om?
For jeg har lyst å skrive, her jeg sitter i skyggen og ser ut over Drammen, for de to jentene mine sitter og tegner og plenen er duggvåt så jeg kan ikke klippe den ennå (heldigvis). Lederspalten i DT kommenterte én dag den elendighetsbeskrivelsen av Norge som kom frem i media, og, ja, politikere i opposisjon bidrar sterkt til dette bilde. Det er vår jobb å svartmale elementer i samfunnet, for å få frem vår egen mening om hvordan fellesskapets penger bør forvaltes til det beste for flest mulig på andre måter enn det posisjonen legger opp til. Ofte er det også lettere å klage på andre enn å komme med en bedre oppskrift selv. Nå nærmer stortingsvalgkampen seg og dermed tid for skittkasting og svartmaling.
Ja, mye kan gjøres annerledes rundt omkring og mye kan bli bedre, men etter en sommer tilbrakt i hjembyen min Drammen sitter jeg mest igjen med hvor flott denne byen er. Byen vår har så mange navn: Miljøbyen, Sykkelbyen, Elvebyen, Kunnskapsbyen, Verdens-beste-skole-(?)-byen. Det er mange fine ord, og det er bra å ha noe å strekke seg etter, men noe er vi allerede, og det er Sommerbyen! I fjor fikk Drammen 2. plass i sommerbykonkurransen, og det er bra. Et annet navn vi i Venstre liker er Hjembyen. Drammen er kanskje ikke best på uteliv, men vi har et bra uteliv. Drammen er kanskje ikke best på skole og helsevesen, men det er hovedsakelig bra. Drammen er kanskje ikke best på turterreng, men også det er bra. Det er bra å bo her, selv om ikke alt er best. Byen byr seg frem med badestrender i elv og fjord, og på begge åssider, og alt er gratis. I 33,2 grader gikk jeg og min kjære mann til byen med gjester fra vestlandet, som skrøt av byen, Bragernes strand og Aass fatøl. Jeg skrøt av vannkvaliteten og byens vilje til å rydde opp gamle industrisynder. Ikke visste jeg at Musøya renseanlegg nettopp hadde hatt et uhell, og at urenset kloakk fløt nedover elven når vi badet og koste oss!
Det var helt sikkert varmen og ikke kloakken som gjorde at jeg måtte legge meg ned litt på ettermiddagen.
Ulla Nordgarden