Mennesker er ulike, og trenger ulike løsninger. Velferdstilbudene må alltid bygge på respekt for det enkelte menneskes integritet, og i langt større grad tilpasses den enkeltes ønsker og behov enn i dag. For Venstre handler velferdspolitikk om en sterk offentlig velferdsstat som gir like muligheter, tør å prioritere dem som trenger det mest og som har respekt for at borgerne ønsker ulike løsninger. Vi må gi slipp på de store og standardiserte løsningene på over hvordan folk skal leve sine gode liv, til fordel for det som passer hver enkelt best.
Hovedutfordringen er å rive ned alle de usynlige murene som finnes mellom ulike etater og institusjoner. Disse murene gjør at vi ikke klarer å få til målrettede tiltak som treffer de enkeltindividene som av ulike årsaker sliter med å få endene til å møtes. Det hjelper ikke med en statlig veiledende norm for sosialhjelpsatser dersom du ikke får hjelp med rus- og/eller psykiatriproblemer.
En annen utfordring er å finne ut hvem som trenger hjelp, og å utrede hvordan vi kan nå disse best mulig. For hvem er egentlig de fattige i Norge? Venstre vil arbeide med en mer presis modell for å klargjøre debatten.
Det er et problem saksbehandlere ved NAV har alt for mye å gjøre til at de greier å fatte gode vedtak i alle enkeltsakene. I tillegg er sosialhjelpssatsene i mange kommuner satt så lavt at det ikke dekker nødvendig utgifter for mange. Til sammen er dette noe av forklaringen på at mange blir sittende fast i fattigdomsfella. Man finner ikke de riktige tiltakene for den enkelte, og mange av dem som får hjelp, får ikke den hjelpen de trenger.
Tiden er forbi for store kollektive løsninger. Vi trenger målrettede tiltak. Venstre har fremmet flere forslag som vil bidra til en effektiv fattigdomsbekjempelse. Det gjelder bl.a. forsøk med borgerlønn, gratis tannhelse for enkeltgrupper, økt satsing på rusomsorg og flere tiltaksplasser for mennesker som har problemer med å komme inn i arbeidslivet.
I Norge er det ikke lenger viktig å gi mer til alle. Fattigdom i Norge er ikke et klasseproblem, men et problem som rammer enkeltmennesker — ofte svært tilfeldig og uventet. Venstre ønsker å gi alle en trygghet i bunn i form av en borgerlønn eller garantert minsteinntekt, supplert med individuelle løsninger som kan hjelpe den enkelte ut av fattigdom og til et verdig liv. Det krever store ressurser å bekjempe fattigdom, men vi har ikke råd til å la være.