Slik bildet er i dag så er det tre alternativer som peker seg ut, alle med flere hvis-er og dersom-er:
– Hvis Frp blir Norges største parti, vil Høyre tenke seg om en og to ganger før de går inn i en regjering med et selvsikkert Frp, der de selv må spille junior-rollen. Alternativ 1 er ren Frp-regjering.
– Hvis Senterpartiet blir så svekket som meningsmålingene tyder på vil det rød-grønne regjeringsalternativet blir lite grønt og mye rødt. Alternativ 2 kan tenkes å bli et regjeringsalternativ med en klar Sosialistisk Venstreparti- og Giske-profil.
– Hvis Høyre, Krf og Venstre, med et tydelig sosialliberalt og verdikonservativt preg holder sammen vil det utgjøre alternativ 3.
Dersom dagens meiningsmålinger holder seg helt til valgdagen så ser vi tre alternativer som alle får omtrent samme oppslutning, 30-35%. Når det blir tre, og ikke to, om lag like sannsynlige regjeringsalternativer blir det straks mer komplisert. Venstre vil først og fremst arbeide for et H-Krf-V-samarbeid. Det er det vi går til valg på, og det er det alternativet vi vil arbeide helhjertet for.
Dersom H-Krf-V-alternativet faller, forventes det av vi må gjøre et valg mellom Frp (kanskje med en eller annen støtte fra Høyre) eller Ap-SV (og litt Sp). Hva vil Frp gjøre dersom en Frp-regjering ikke er mulig, hva vil SV og Ap gjøre dersom det ikke blir en rød (-grønn)-regjering? Det er ikke mulig å lage plan B, C osv i forhold til de ulike alternativer som eventuelt vil dukke opp.
Velgere skal vite at Venstre er et parti som står trygt plantet i de sosialliberale verdier, Venstre vil ta ansvar og i siste instans må Venstre eventuelt se på hvilket regjeringsalternativ som strekker seg lengst i en miljøvennlig, sosialliberal retning.
Les mer om emnet i Drammens Tidende; Valget viser Venstres vei