Overalt i Europa finnes det utenlandske tiggere. Det er en konsekvens av den nedbyggingen av grenser som har funne sted i Europa etter andre verdenskrig. Norge kan ikke, som blant andre NOVA-forsker Ada Engebrigtsen har påpekt, bare si ja til oppsiden ved den europeiske integrasjonen.
Hvis vi aksepterer at østeuropeiske håndverkere kan komme til Norge, må vi også akseptere at fattige mennesker fra samme område finner veien til landet vårt. Uten utsikter til jobb i hjemlandet, og uten kvalifikasjoner for å få arbeidstillatelse utenfor, er tigging blitt mange menneskers siste lovlige utvei. Selv om vi alle skulle ønske at det ikke var slik, er tigging en realitet vi ikke kan forby oss vekk fra.
Med forslaget om å kaste ut alle tiggere som ikke er norske, plasserer Gerhardsen og Bøhler seg selv i selskap med blant andre Silvio Berlusconi. Det er et dårlig selskap. Berlusconis regjering har nylig foreslått, som en del av kampen mot kriminalitet, å registrere fingeravtrykkene til rombefolkningen i Italia. Noen finner det åpenbart mer spiselig å diskriminere alle utlendinger fremfor en bestemt gruppe, men i en liberal rettsstat bør all diskriminering på bakgrunn av folks nasjonalitet være uakseptabelt.
Fremfor å angripe de som tigger, mener vi i Venstre at man må angripe årsakene til at mennesker tigger. Gerhardsen og Bøhler burde visst at Arbeiderpartiet nå har de beste forutsetning for å gjøre en innsats både nasjonalt og internasjonalt, slik at ingen mennesker må tigge for å livnære seg. Spørsmålet er om de har vilje til det.