Grunnlaget for klagen er Aina Dahls engasjement i Fortidsminneforeningen i Vestfold, hvor hun er varamedlem til styret og medlem av redaksjonen for foreningens nettsider.
Fylkeskommunen har etter dette fått professor i privatrett, Geir Woxholth, til å bedømme Aina Dahls habilitet. Han konkluderer med at det foreligger saksbehandlingsfeil ved at Aina Dahl var inhabil og at Hovedutvalgets avgjørelse er ugyldig om følge av denne inhabiliteten. Woxholths konklusjon bygger på følgende premisser (delkonklusjoner):
1) Saksforholdet rundt Linaaegården er ikke så “politisert” at saksbehandlingen ikke kan underlegges alminnelige habilitetskrav.
2) Aina Dahl skal ha hatt en forutinntatt oppfatning i saksforholdet og hennes posisjon som tillitsvalgt i Fortidsminneforeningen utgjør – sett i sammenheng – et “særegent forhold” i fvl’s §6.2 annet ledds forstand, med den følge at hun ikke skulle ha deltatt i saksbehandlingen.
Den første delkonklusjonen må – etter vår oppfatning – være basert på at Woxholth i liten grad har satt seg inn i sakens fakta. Av hans notat går det fram at han:
ikke har gitt Aina Dahl anledning til å begrunne sine standpunkter eller egen vurdering av habilitet
ikke har satt seg inn i Vestfold Venstres eller Sandefjord Venstres program
Venstre har – både i Sandefjord og Vestfold – i mange år arbeidet for vern av kulturminner som del av en aktiv byutviklingspolitikk. I programmet for perioden 2007 – 2010 står det bl.a at Sandefjord Venstre vil:
sikre et levende handelsmiljø i sentrum; ruste opp sentrale byrom (Hvidts plass, Linnaaehagen, Aagaards plass mm).
ta vare på miljøskapende bygg og bydeler for ettertiden.
Les avsnittet “Mennesker i sentrum” fra Sandefjord Venstres program.
Linaaegården var også tema for leserinnlegg i Sandefjords blad før kommunevalget i 2007, i innlegget står bl.a at “I nær framtid kan slaget komme til å stå om bevaring eller riving av Linnaaegården og bygningsmiljøet i Rådhusgata/Storgata. Venstre lover å si nei til riving av Linnaaegården.”
Tilsvarende formuleringer (men uten spesifikk tilknytning til eiendommen Storgt 7 / Rådhusgt. 10) fins også i tidligere program, se f.eks programmet for perioden 2003-2007.
Etter vår oppfatning dokumenterer programmene at saksforholdet rundt Linaaegården er politisert – og har vært det i flere år. Det er heller ingen tvil om at byutvikling – herunder bevaring av kulturminner – er et område hvor Venstre legger stor vekt på å ha en tydelig stemme.
Vi mener derfor at Woxholths konklusjon er trukket på feil grunnlag.
17.07.08 Tor Homleid, politisk nestleder Sandefjord Venstre
