Etter å ha lest nevnte artikkel stiller jeg meg følgende spørsmål: Hvordan blir Norges Lov om personopplysninger fulgt i den offentlige forvaltningen og i det private næringsliv? Artikkelen viser at Rana Kommunes personvernrutiner er mangelfulle og at ansatte i personalavdelingen ikke er kjent godt nok med sitt viktigste arbeidsredskap; Personopplysningsloven. Det er et grovt overtramp hvis arbeidstakerne ikke blir informert om at deres personalmapper blir utlevert til ettersyn. Opplysningsloven § 19 og 20 omhandler informasjonsplikt, informasjonsplikt når det samles inn opplysninger fra den registrerte og informasjonsplikt når det samles inn opplysninger fra andre enn den registrerte.
Rana Blad skriver: «Ansatte kan kreve å få innsyn i deler av egen personalmappe (interne dokumenter er unntatt), men de kan ikke kreve å få den utlevert.»
Jeg kjenner ikke Rana Kommunes regelverk, men hvis det er slik at interne dokumenter som befinner seg i personalmappen ikke kan sees av den registrerte, strider dette direkte mot Opplysningsloven. Datatilsynet omtaler arbeidstakerens innsynsrett i personalregisteret slik:
«Arbeidstakeren har rett til innsyn i personopplysningene arbeidsgiveren har lagret om ham med noen helt få unntak. Retten til innsyn etter personopplysningslovens § 18 uavhengig av om disse lagres i personalmappen eller andre steder. Vanligvis vil den ansatte kunne få innsyn ved å henvende seg personlig til den nærmeste lederen eller til personalavdelingen. Hvis man blir avvist bør det rettes en skriftlig henvendelse til arbeidsgiveren hvor det blir bedt om innsyn. Her kan det vises til at man har rett til innsyn med hjemmel i personopplysningsloven § 18 Rett til innsyn. Kopi av den skriftlige henvendelsen kan sendes til Datatilsynet. Datatilsynet vil kunne være med på å vurdere om arbeidsgiveren har rett til å nekte innsyn i konkrete saker.»
Som arbeidstaker kan du kreve retting eller sletting av opplysninger som er lagret om deg. Datatilsynet formulerer følgende: «Arbeidsgiveren er pålagt å behandle en del opplysninger både om søkere, ansatte og tidligere ansatte med hjemmel i for eksempel arbeidsmiljøloven, regnskapsloven og likningsloven. Det kan likevel ligge opplysninger i personalmappen som arbeidstakeren mener ikke burde ligge der. Arbeidstakeren kan også mene at arbeidsgiveren oppbevarer unødvendige personopplysninger på en annen måte. Arbeidstakeren har i så fall rett til å få vite hvorfor opplysningene er lagret. Hvis man er uenig med arbeidsgiveren, og mener at opplysningene burde vært fjernet, kan sletting kreves. Dersom arbeidsgiveren nekter, må han gi en saklig begrunnelse for dette. Mener man at arbeidsgiveren ikke har rett til å nekte sletting, kan man henvende seg til Datatilsynet for hjelp.»
Personalmapper skal ikke kunne utsettes for «gjenbruk». En kan se tendenser i samfunnet der personopplysninger i databaser og informasjonssentre samles også etter at de offisielt er slettet. Den enkelte mister med dette oversikt over hva opplysningene brukes til og fratas dermed muligheten til å ivareta sine rettigheter. Som borgere er vi avhengige av at våre forvaltningsorganer etterfølger lovverket.
Franziska Wika
Venstre