Når trusselen mot trusselen er en trussel.
FRPisme — Martin Kollbergs søker etter koden hvorfor bygdetrollet og jantelovens parti er i framgang. Hvorfor deres enkle løsninger når fram i kalde sjeler. Svaret er klart, men faller ikke i god jord hos hr. Kolberg. Mange år med feilslåtte sosialdemokratiske eksperimenter har dannet grunnlag for en ytterliggående bevegelse som mener politikk handler om seg selv, så seg selv, og tilslutt seg selv.
Verdensborgeren og humanisten Goethe sa «Vi har profeter til høyre. Vi har profeter til venstre. Men, menneskeheten befinner seg i midten.» Venstre er sentrum. Venstre har klart sagt ifra at ekstremistene, fløypartiene i norsk politikk har det best i opposisjon og ingenting å fremme i maktposisjon.
Dagens regjering, for så vidt også vårt lokale maktregime i Bodø, har et fløyparti med i det gode selskap. En situasjon hvor en stadig opplever at posisjonen er mer i opposisjon mot sine egne samarbeidspartnere enn støttende er en merkelig situasjon som gjør alt annet enn å gi politikken troverdighet.
Vi er velsignet eller forbannet med en mangfoldig partiflora i dette landet, hvor flere av partiene kan samarbeide i flere retninger. Blokkperspektivet som for tiden preger debatten er en grov forenkling og gjør det hele mindre interessant. Mediene og partiene burde bruke perioden mot valget til å fokusere på politikk, ikke spekulere i ulike konstellasjoner. Det fremstilles som om det er to valg i norsk politikk. Hvor FrP settes mot det rødgrønne eksperimentet. Begge alternativene er en trussel mot norsk velferd.
Den faktiske situasjoner er at det er tre jevnstore blokker i norsk politikk:
1. Dagens sosialdemokratiske fiasko — ja til alt.
2. FRP – ja til alt.
3. Det politiske sentrum; Venstre, Høyre, Krf og SP — prioriterte oppgaver.
En sentrumsregjering er det eneste alternativet som kan gi en ballansert liberal politikk som tar ansvar for hverandre, for miljøet og for kommende generasjoner. En sentrumsregjering vil ta ansvar for å sikre framtidig bærekraftig velferd som også innebærer en endring fra rød skatt til grønn skatt. Hvor arbeidstakerens og kapitalgevinster får lik beskatning (pr.tiden 28%), og forurensende foretak må betale for den samfunnsbelastning de utgjør.
En sentrumsregjering vil sette fokus på individet og individuelle løsninger og redusere sosialistenes fellesløsninger hvor alle greies under samme kam, og individets unikhet neglisjeres.
Terje Cruickshank
Bodø Venstre