Det er liten entusiasme å spore i Erik Solheims forsvar for Miljøverndepartementets handlemåte i Yxney-saken. Det er verdt å merke seg
* at han bruker ordet “intensjonsavtale”,
* at tiltakene enkeltvis og samlet må vurderes i forhold til allemannsretten og friluftsloven og
* at han har merket seg kritikken mot avtalen som er kommet fra flere miljøorganisasjoner.
Kvassheims spørsmål og Solheims svar er omtalt flere ganger i Sandefjords blad, i forbindelse med at spørsmålet ble stilt og i forbindelse med Solheims svar.
Nedenfor gjengis Gunnar Kvassheim (V) og svaret fra miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV)
Skriftlige spørsmål til skriftlig besvarelse
Dokument nr. 15 (2007-2008), Spørsmål nr. 1260, datert 11.06.2008
Fra Gunnar Kvassheim (V) til miljø- og utviklingsministeren
Besvart 19.06.2008 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV)
Spørsmål:
Miljøverndepartementet har inngått en avtale med Sandefjord kommune og grunneier Kjell Chr.Ulrichsen, som begrenser allmennhetens tilgang til verdifull kystnatur. Hva er begrunnelsen for at staten bruker milionbeløp på en avtale, som i praksis undergraver den strandsonepolitikken regjeringen sier den står for, og som også setter til side Friluftslovens bestemmelser om allemannsretten?
Begrunnelse:
Da Miljøverndepartementet offentliggjorde avtalen, som er inngått med Sandefjord kommune og grunneier Kjell Chr. Ulrichsen, ble den framstilt som et viktig gjennomslag for allemannsretten. I praksis er imidlertid avtalen et klart brudd på allemannsretten i Friluftsloven. Avtalen åpner for en rekke tiltak som stenger allmennheten ute fra verdifulle kystområder. Det er bakgrunnen for at en rekke miljøorganisasjoner har reagert kratig på de begrensningene det legges til rette for av den frie ferdselenn.
Svar:
Miljøverndepartementet inngikk 9. august 2007 en avtale med Sandefjord kommune og grunneier Kjell Chr. Ulrichsen. Avtalen har til formål å legge til rette for allmennhetens bruk av deler av eiendommen Skogan på Østerøya i Sandefjord (Yxney). Avtalen skal også legge til rette for at grunneier ikke på en utilbørlig måte blir sjenert av allmennhetens bruk.
Avtalen er i prinsippet en intensjonsavtale som trer i kraft dersom de tiltak som omfattes gis tillatelse etter plan- og bygningsloven. Søknader om dette behandles på vanlig måte. Tiltakene må i denne forbindelse også vurderes i forhold til allemannsretten og friluftsloven når det gjelder tiltakenes virkning og betydning for friluftsliv, samlet og enkeltvis.
Jeg har merket meg kritikken som flere miljøorganisasjoner har reist mot avtalen, og at disse har brakt saken inn for lovlighetskontroll. Jeg avventer denne behandlingen.
