Kvalifiseringsprogrammet er et godt tilbud for de friskeste av sosialklientene. Problemet er at de minst arbeidsføre sosialklientene kan få store vanskeligheter med å komme med, siden programmet er arbeidsrelatert. Dette argumentet bekrefter direktør Anne Lieungh i Arbeids- og velferdsdirektoratet til Kommunal Rapport: "Personer som står langt fra arbeidsmarkedet, er ofte desillusjonerte og slitne. Mange har erfart at det ikke finnes noe tilbud som passer for dem."
Venstres forslag om borgerlønn er en langt mer fleksibel og individuelt tilrettelagt løsning. Borgerlønn vil kunne nå langt flere som faller helt utenfor samfunnets ordninger og gi en bedre levestandard for dem med lave inntekter. Borgerlønn vil også frigjøre administrative ressurser slik at den enkelte mottager i større grad kan få den oppfølging som trengs, og vil dermed bidra mer effektivt til å bekjempe fattigdom.
Det første og viktigste grepet Regjeringen bør gjøre, er å heve minstesatsen for sosialhjelp til et anstendig nivå. Venstres forslag er på lang sikt 2,5G for langtidsmottakere. Bostøtten skal holdes utenfor. Det er også viktig å ikke kvele initiativ for å komme i arbeid, noe regjeringen og kommunene gjør ved å trekke i sosialstønad dersom barn i familien har inntekt. Dette systemet oppfordrer til passivitet. Sosialhjelp skal ikke være en salderingspost, men et aktivt virkemiddel for å understøtte mennesker som trenger samfunnets hjelp.
Det er likevel positivt at den rød-grønne regjeringen ser at fattigdomsbekjempelse har kompliserte problemstillinger. Ydmykheten er litt større nå, enn da de i valgkampen 2005 arrogant hevdet at det kun var vilje det sto på. Fattigdom kan ikke avskaffes med et pennestrøk!
Ulla Nordgarden
[email protected]