Rovdyr + Sau = Sant!

Nå klinger det i bjeller rundt omkring, sauene og lammene skal til fjells. Dyrene ser nok fram til dette. Men saueholderen er nok mer skeptisk.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 16 år siden.**

Sjur Alhaug

Foto: A.Hovstø

Med fjoråret friskt i minne vi ser avisoppslagene om store tap av sau på sommerbeite.
I kommunene på Hedmarken ble det i fjor sluppet vel 26 000 sau, bare i Ringsaker ca 15 000.
Offisielle tall viser at tapene var i snitt i fjor 11 %, 2 865 sau og lam. For enkelte saueholdere ble nærmere 1/3 av dyrene tapt på beite, for andre igjen, ingen. Sauebonden sliter med manglende økonomiske erstatninger ved rovdyrangrep. De utsettes for påkjenninger ved dyrenes lidelser. De må bruke mye tid til dyretilsyn. Derfor virker det som næringen snart gir opp.
Ikke langt tilbake i tid var det i Ringsaker 135 bønder som hadde sauehold som hovednæring. Det er i dag redusert til 95 bruk. Hva med framtida?
Venstre fremmet etter de store sauetapa på beite i fjor, en interpellasjon (spørsmål) til ordføreren i Ringsaker der vi spurte om hva ordføreren kan gjøre for å redusere tapene i 2008, og hvordan kommunen og politikerne kan hjelpe saueholderne som har blitt syke på grunn av påkjenningene. Dette medførte at en gruppe av politikere i Formannskapet ble oppnevnt, og som skrev et "bekymringsbrev" til Statsministeren om problemet med konflikt mellom rovvilt og bufe ved sommerbeite i Ringsakfjellet. Ordføreren fikk et svarbrev fra statsministerens kontor på en linje og uttrykte til avisene stor tilfredshet med det.
Det er en for stor økonomisk risiko, og det er redusert lønnsomhet for de som driver med sau, sjøl innafor "grønn sone". Vi ser at de ikke vil utsette seg for økonomiske tap, heller ikke å utsette egen helse ved å oppleve lidelsene de ser år etter år. Vi skjønner at bonden ikke klarer å utsette besetningen for lidelse på beite.
Vi ser at rovdyrforvaltning er avhengig av lokalt engasjement og ansvarlighet fra lokale politikere. Som politikere har vi et ansvar for å sikre en god og rimelig tilgang på mat produsert lokalt. Det er også å ta hensyn til helsa for sauebøndene og husdyrholderne. Det innebærer også en god utnyttelse av utmarka og bevaring av kulturlandskapet. Dette kalles miljøvern!
Lammekjøtt
I Ringsaker har forbrukere gjennom tidene sett det som en selvfølgelighet at bonden kan produsere kjøttet her. Forbruket av sauekjøtt i Norge viser at det ikke dekkes ved innenlandsk produksjon. Det er en underdekning på et volum tilsvarende 1 200 trailere med sauekjøtt. Dette er kjøtt som blir importert, for det meste fra New Zealand snakk om "kortreist mat"!
Kalles det miljøvern?
Etterspørselen av lammekjøtt er økende, og prognosene for 2008 sier at vi må importere 160.000 lam til Norge. Det er konkurranse om å importere dette, med land som trenger denne maten mer enn oss. Dersom politikerne generelt, og vi bare lokalt la forholdene til rette, kunne vi i Ringsaker produsere nærmere 10.000 lam mer enn i dag- og dette er tilnærmet økologisk produserte lam av den fineste kvalitet. Det kalles miljøvern!
Beiteslipp
Nå klinger det i bjeller rundt omkring, sauene og lammene skal til fjells. Dyrene ser nok fram til dette. Men saueholderen er nok mer skeptisk.
Med fjoråret friskt i minne vi ser avisoppslagene om store tap av sau på sommerbeite.
I kommunene på Hedmarken ble det i fjor sluppet vel 26 000 sau, bare i Ringsaker ca 15 000.
Offisielle tall viser at tapene var i snitt i fjor 11 %, 2 865 sau og lam. For enkelte saueholdere ble nærmere 1/3 av dyrene tapt på beite, for andre igjen, ingen. Sauebonden sliter med manglende økonomiske erstatninger ved rovdyrangrep. De utsettes for påkjenninger ved dyrenes lidelser. De må bruke mye tid til dyretilsyn. Derfor virker det som næringen snart gir opp.
Ikke langt tilbake i tid var det i Ringsaker 135 bønder som hadde sauehold som hovednæring. Det er i dag redusert til 95 bruk. Hva med framtida?
Fylkesmannen
Hedmarksvidda og Ringsakfjellet ligger på vestsida av Glomma, Forvaltningsplan for rovvilt i Hedmark sier at dette er i den såkalte "Grønne sona", og i dette området skal bare streifdyr av rovdyr aksepteres. På DN (Direktoratet for naturforvaltning) sin hjemmeside står det:
"Det er SNO (Statens Natur Oppsyn) som har ansvar for rovviltarbeidet i Hedmark fylke.
Rovviltkontaktene og lokalt oppsynspersonell er involvert i dette arbeidet. Det utføres kontroll av felte rovdyr (jerv, ulv og gaupe)".
At bjørn ikke er nevnt må vel være en forglemmelse(?).
I rapporten fra Rovdyrforvaltningen for fjoråret sies det noe om streifdyr og uforutsigbarheten i atferd til bjørn og ulv. Rapporten for 2007 uttrykker det slik:
"Vi forventer at det vil bli skadesituasjoner med omfattende tap forårsaket av streifdyr av ulv/ og eller bjørn også i beitesesongen 2008. Det er streifdyr av bjørn og ulv som er mest uforutsigbare og som skaper de største tapssituasjonene når disse kommer inn i sauetette områder."
Hvilket perspektiv gir rapporten sauebonden for beitesesongen, 2008? "Streifdyr", det er i Ringsaker og på Hedmarken det!
Forebygging
I fjor ble det gitt offentlige bidrag til ulike tiltak for å redusere rovviltangrep på bufe. Det står på Fylkesmannens hjemmeside at det ble fordelt midler for forsøk med forebyggende tiltak:
"Akutt og forberedt tidlig sanking, tilsyn i kombinasjon med tidlig sanking, beiting på
inngjerdet areal, flytteprosjekter, ekstraordinært tilsyn, gjerding, fellingsvederlag, kurs for fellingsledere, tilpasningsprosjekter, forebyggende tiltak i reindrifta og tekniske tiltak".
Vi kan vel også forstå at rovdyr vil følge matfattet, etter hvor sauen oppholder og beveger seg. Og hva hjelper det med tidlig sanking når graset og vegetasjonene fortsatt vokser i fjellet? Blir dyretallet redusert i Ringsaker, ja, hva da om noen år? Vil rovdyra ikke lenger bevege seg? Skal vi begynne å gjerde Ringsakfjellet mot Østerdalen? Eller skal sauen flyttes til vestsida av Lågen? Hva skal sauebonden ellers gjøre annet enn å finne seg noe annet å drive med, eller skaffe seg inntekt utenfor garden? Han er attraktiv arbeidskraft. Men er dette ønsket politikk?
Rovviltnemnda i Hedmark har i 2008 satt av midler til såkalte "Prosjekter vedrørende forebyggende og konfliktdempende tiltak i regi av kommunene" også i 2008. Fristen for å søke om midler var 1. juni. Vi håper ordføreren i Ringsaker har søkt. Venstre har oppfordret til det!
Rovviltforvaltning lokalt
At vi på vår henvendelse til ordføreren resulterer i at hun sender et brev til Statsministeren om forholdene i Ringsaker, det holder ikke! Her må konkrete tiltak til!
Vi har en klar oppfatning av at næringa trenger trygghet for å drive. Hvordan oppnås det? Hva kan vi gjøre lokalt for at næringa skal kunne drives trygt?
Vi ber om at ordføreren tar initiativ overfor forvaltningen, i Hedmark og overfor Fylkesmannen. Næringen må engasjeres i et tettere samarbeid.
Politisk ansvar
Vi må se vårt eget ansvar her i Ringsaker som lokale forvaltere, og derfor uttak av streifende rovvilt innefor beiteområdene våre. Vi har også ansvar for at bønder fortsatt skal få drive med sau. Vi har ansvaret for folkehelsa, også sauebondens helse! Vi kan ikke kaldt og kynisk overlate følgene av vår politikk til helsevesenet og NAV.
Vi har et ansvar for at produksjonen blir opprettholdt, og for at lokal mat skal forsyne forbrukerne. Vi har ansvaret for at grunneier skal utnytte og ivareta et attraktivt kulturlandskap i fjellet. Vi har et lokalt ansvar for å forvalte dyrevelferd innenfor våre egne beiteområder.
Men hva vil skje i sommer?
Sjur Alhaug, leder i Ringsaker Venstre og kommunestyrerepresentant

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 16 år siden.**