Sylvia Brustad har benyttet seg av et godt og tilgjengelig tilbud fordi hun selv mente det var det beste for henne i en gitt situasjon. Det har ført til at hun har fått til dels skarp kritikk fra mange hold. Hun skulle ikke ha lov til å velge, og har derfor oppført seg klandreverdig i følge mange kritikere.
En slik kritikk er i utgangspunktet urimelig og smålig. Enhver som kommer i en situasjon der det er behov for kvalifisert helsetjeneste søker den beste og raskeste hjelp som finnes. Noe annet ville være nærmest naturstridig. Når helseministeren eller hennes nærmeste blir syk, og trenger en eller annen form for helsehjelp, oppfører hun seg selvfølgelig som alle andre mennesker. Det er en menneskerett hun ikke skal kritiseres for. Det er utidig og i beste fall korttenkt.
Hvis helseministeren skal kritiseres for noe så må det være fordi hun i alt for liten grad synes å innse at svært mange av oss andre tenker som henne. Det vil si at også vi ønsker å ha et alternativt tilbud og et ønske om å velge i gitte situasjoner. Slik er vi like, og det bør hun forstå. Hun bør legge til rette for at vi har et helsetilbud slik at alle kan få det samme valget som hun selv benytter. Om det drives i offentlig eller privat regi må være av mindre betydning bare det er tilgjengelig og holder høy kvalitet.
Vi ønsker alle å ha et best mulig helsevesen totalt sett. I Norge vil det si at vi må ha et velfungerende offentlig helsevesen som basis. At vi trenger private tilbud i tillegg for å dempe presset på offentlig sektor er innlysende. Det er mange eksempler på at det er et viktig supplement og en korrektur til offentlig virksomhet. Det er samspillet mellom, og summen av, det offentlige og private tilbudet som er viktig for oss alle. De samme krav til kvalitet og tilgjengelighet gjelder om virksomheten er drevet privat eller offentlig. Vi har velfungerende kontroll og styringsorganer som sørger for det. Det såkalte "sørge for" ansvaret deles mellom offentlig og privat helsevesen.
Det essensielle for alle som trenger medisinsk hjelp er at hjelpen finnes og har høy medisinsk kvalitet. At vi i en slik situasjon har mulighet til å velge behandler og behandlingssted er et gode som bør videreutvikles. Vi har fritt sykehusvalg og mulighet til å skifte fast lege om vi ønsker det. Det er viktige rettigheter som brukere av helsetjenester har og bør benytte seg av der det er ønskelig.
Helseministeren må derfor ikke kritiseres for sitt valg av helsetjeneste. Hun trenger heller et klapp på skulderen, og en oppfordring til å arbeide videre for et best mulig helsevesen der både offentlige og private aktører har en viktig plass. Størst mulig valgfrihet for alle må være hennes mål for det videre arbeidet. Vi er spente på fortsettelsen.
Morten Andersen
Avtalespesialist
Moelv