Borgild Tendens innlegg i Stortinget 19.06.
Sykkel som framkomstmiddel er og har vært et satsingsområde for Venstre. Tidligere samferdselsminister Torild Skogsholm startet arbeidet med å lage en nasjonal sykkelstrategi allerede i 2002, en nasjonal sykkelstrategi som skulle inngå i arbeidet med Nasjonal transportplan.
I mai 2007 ble den nevnte sykkelstrategien rullert, men det vises fortsatt til den forrige grundige sykkelstrategien fra Bondevik II-regjeringen.
Nasjonal sykkelstrategi er for så vidt et godt grunnlagsdokument for NTP, men den er ikke direkte førende. I tillegg er det slik at mange av de tiltakene som ønskes gjennomført for sykkel, ikke hører hjemme i NTP.
Mange har i debatten vært inne på fortreffeligheten av utbygging av sykkelstier. Det gjelder spesielt miljøperspektivet, men også helseperspektivet. Som saksordføreren sa, foreslår Regjeringen i St.meld. nr. 34 for 2006-2007, Norsk klimapolitikk, et mål om en nasjonal sykkelandel på 10 pst.
Statens vegvesen har hittil arbeidet mot et mål om å øke sykkelandelen til 8 pst. Til tross for disse politiske ønskene har vi ikke sett noen positiv utvikling når det kommer til sykkelsatsing i Norge. Sykkelandelen er lav, 5 pst., og selv om antallet syklende øker, øker de andre transportmidlene mer, særlig bil. Dermed forblir andelen på et lavt nivå og langt under våre naboland Sverige med 12 pst. og Danmark med 17 pst.
Det er tiltakene som savnes nå, ikke utredninger og prat. Den nasjonale sykkelstrategien inneholder flere forslag til tiltak som kan iverksettes for å øke sykkelandelen i Norge, men den krever en samlet tverrsektoriell innsats der flere departementer må ansvarliggjøres.