Interpellasjon fra Franziska Wika, Venstre og svar fra Fylkesråd Trud Berg
Helseprofilundersøkelser viser at mange elever i ungdomsskolen og i videregående skole har
symptomer på avvikende psykisk helse og mange unge beskriver symptomer i forhold til
emosjonelle vansker, adferdsvansker, hyperaktivitet eller problemer med jevnaldrende elever.
Særlig overgangen fra ungdomsskole til videregående skole oppleves som psykisk krevende.
Skolehelsetjenesten har alltid vært viktig med hensyn til å identifisere risikoutsatte barn og unge,
og i å fremme et godt psykososialt miljø. Ved å plassere psykologtjenester fysisk ved skolen
der ungdommen befinner seg, vil tjenesten kunne bli et lavterskeltilbud på lik linje med helsesøstertjenesten. Tjenesten vil derfor kunne få tilgang på bred informasjon om
skoleungdommens livsstil, psykiske helse og sosiale atferd. Tilbudet kan også bli en viktig aktør i å forhindre frafall i videregående opplæring.
Mange ungdommer lider dessverre under stressymptomer. Vi vet at stress kan føre til psykiske vansker eller lidelser som for eksempel angst eller depresjon, samtidig vet vi at stress
kan forebygges gjennom enkle tiltak.
Arbeidet med psykisk helse på skolen er å realisere prinsippet om lik rett til utdanning.
En levekårsundersøkelse for studenter utført av Statistisk sentralbyrå viste at mange studenter har en utfordrende hverdag. Rapporten konkluderer med at hele 13 % av studentene ved de
høyere utdanningsinstitusjoner i Norge har dårlig psykisk helse, mot 8 % i befolkningen totalt.
Elever i videregående skole opplever på mange måter like store endringer i dagliglivet
som studenter ved høyskolene og universitetene. Deres livssituasjon er også ofte preget av store
omveltninger i miljø- og bosituasjon, trang økonomi, eksamensstress, jag etter gode karakterer og usikkerhet i forbindelse med nåværende og fremtidig livssituasjon. I tillegg kommer
problemstillinger som ikke kan knyttes direkte opp mot studietilværelsen. Dette gjelder alt fra
dødsfall i nær familie til spillavhengighet.
Det er mange nettsider med gode råd til ungdom om en god psykisk helse på internett, men personlig kontakt kan aldri erstattes av en dataskjerm. Et godt psykisk og psykososialt læringsmiljøet er like viktig som det fysiske. Et psykologisk rådgivnings- og tjenestetilbud vil kunne utgjøre en styrking av helsetjenesten ved de videregående skolene.
En ser for seg en kontordag i uken med psykolog til stedet på skolen gjennom hele skoleåret. Bruk av lokalene der helsesøster og skolelege holder til vil ikke føre til ekstrautgifter for denne ordningen. Nordland Fylkeskommune kan samarbeide med Pedagogisk- psykologisk rådgivningstjeneste (PPT) for å finne frem til gode løsninger.
Spørsmål til Fylkesrådet:
Deler Fylkesråden Venstres bekymring for elevers psykiske helse?
Ser Fylkesråden muligheter til å innføre psykologtjenester ved noen av Nordlands videregående
skoler allerede fra høsten 2008?
Fylkesråd for utdanning Trud Berg svarte som følger:
Fylkesråden er enig med Venstres representant Franziska Wika i at det er grunn til å ha fokus på elevenes psykiske helse, og derfor er dette et av de prioriterte områdene i fylkeskommunens handlingsplan for folkehelsearbeid – 2008 — 2011.
I handlingsplanen fremgår at barnehager og skoler, herunder videregående skoler er de viktigste arenaene i satsingen på folkehelsearbeid. Skolene skal legge til rette for god læring og god helse gjennom forebyggende og helsefremmende tiltak innenfor ernæring, fysisk aktivitet, psykisk helse og rusforebyggende arbeid. Det skal blant annet opprettes folkehelsegrupper ved videregående skoler og gjennomføres en levekårsundersøkelse blant hybelboere i videregående skoler. Det skal etableres en tverretatlig arbeidsgruppe som vil ha et spesielt ansvar for oppfølging av tiltakene i videregående skoler.
Etablering av egen psykologtjeneste i videregående skoler er imidlertid ikke prioritert som tiltak i handlingsplan for folkehelsearbeid. Bakgrunnen for dette er blant annet følgende:
I samarbeidsavtalene med kommunene er tiltak innenfor psykisk helse et av de prioriterte samarbeidsområdene. Kommunene har ansvaret for helsetjenesten til befolkningen i kommunen, blant annet skolehelsetjenesten, som er etablert ved alle videregående skoler.
Skolehelsetjenesten inngår i elevtjenesten ved de videregående skolene, og er en 1. linjetjeneste. Fylkeskommunen har også en pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) hvor det ved flere av kontorene er tilsatt psykolog. PPT har, i tillegg til ansvar for det individretta arbeidet også et ansvar for bistå i det systemretta arbeidet som skolene må gjøre for å legge opplæringa til rette for elever med særskilte behov. Elever i videregående skole har gjennom disse tjenestene tilgang til en 1.linjetjeneste som skal yte hjelp til elevene i skolesituasjonen, blant annet i forhold til personlige og sosiale problem. Disse tjenestene skal også kunne henvise videre til behandling hos for eksempel psykolog ved behov.
Fylkeskommunen er forpliktet gjennom den vedtatte handlingsplanen for folkehelsearbeid. I tillegg er skolene forpliktet til å følge opp om kravene i Opplæringslovens § 9a som gjelder å sikre elevenes rett til et godt fysisk og et psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolene er også forpliktet gjennom oppfølging av utviklingsmål for videregående opplæring hvor det fremgår at skolene i sin utviklingsplan skal synliggjøre forebyggende og helsefremmende tiltak for elever og ansatte.
Jeg har tillit til at de etablerte tjenestene ivaretar elevene på en god måte, og at de planlagte tiltakene i handlingsplan for folkehelse vil bidra til å styrke det forebyggende arbeidet innenfor psykisk helse.