Prosessen
Regjeringen hadde anledning til å legge fram for Stortinget det fremforhandlede resultat av jordbruksoppgjøret for 2008 etter at den fremforhandlede avtalen forelå den 16. mai 2008. Dette med forbehold om resultatet etter uravstemningen på avtalen fra Norges Bondelag og Norges Bonde- og Småbrukarlag. Venstre merker seg at Regjeringen la mer vekt på medlemsdemokratiet i bondelagene, enn landets øverste valgte demokrati, Stortinget. Da medlemmene i bondelagene hadde over 2 uker på å behandle jordbruksoppgjøret, har Stortinget kun 5 virkedager å behandle forslaget på. Det var med denne flertallsregjeringen som etter eget sigende skulle være så styringsdyktig. Ikke rot og kaos. Så skjer det som ikke har skjedd før, at Regjeringen er så internt uenig at den ikke evner å legge fram et tilbud slik at forhandlingene kunne komme i gang.
Utfordringer
Norsk landbruk har en utfordring i forhold til det som skjer internasjonalt. Det er viktig å ruste norsk landbruk slik at en kan møte internasjonale avtaler uten at motbakkene blir for store. Uansett vil det bli krevende, men dess lenger en venter til brattere og vanskeligere blir kneiken en må over. Denne avtalen bærer ikke preg av en slik tenking, dessverre.
For å ruste norsk landbruk både i forhold til nasjonale forhold som høyt kostnadsnivå og lønnsnivå og internasjonale forhold,kreves nytenkning og modernisering.
Venstre mener at protestene fra deler av jordbruksnæringen rundt årets jordbruksoppgjør, har utgangspunkt i at Regjeringen på område etter område har skapt forventninger som den ikke har mulighet til å leve opp til. Dette kom også fram under høringen av jordbruksoppgjøret for 2008, 9. juni 2008, hvor både Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Oikos og Norsvin uttrykte at det ikke var en sammenheng mellom lovnadene Regjeringen har kommet med og resultatet av årets lønnsoppgjør.
Landbruket skal ha en viktig plass i framtida
Landbruket skal ha en viktig plass også i framtidens Norge. Det er et mål å opprettholde et desentralisert landbruk med variert bruksstruktur, både av beredskapshensyn og for å sikre trygg mat. Skal dette lykkes, krever det at moderniseringen av det norske landbruket fortsetter. Venstre ser på bonden som en selvstendig næringsdrivende med et spesielt forvalteransvar. Derfor er det viktig at gründermentaliteten får en viktig plass innenfor landbruket. Ressursgrunnlaget på bygdene må i større grad utnyttes til næringsutvikling og til bosetting også for folk uten direkte tilknytning til primærnæringene. Det må bli mer mangfold i landbruket. Lokale myndigheter må få større anledning til lokal tilpasning og til å se landbrukspolitikken i sammenheng med øvrig næringspolitikk. Landbruket må få mindre øremerking, færre skjemaer, færre og enklere retningslinjer. I tillegg til å produsere mat og trevirke må landbruket få en mer sentral rolle i å oppfylle samfunnsmål om livskraftige lokalsamfunn, levende kulturlandskap og natur- og miljøgoder.
Overføringer
Venstre er innforstått med at norsk landbruk trenger overføringer på om lag dagens nivå. Det er viktig at disse innrettes mer produksjonsnøytrale og miljøvennlige.
For overføringene sin legimitet er det også viktig å se på innretningen på tilskuddsordningene og satsene for de aller minste enhetene. Det er viktig å ta vare på de små, men det er også viktig at de som driver litt større ser at det blir noe igjen for økte investeringer og hardt arbeid med lange dager.
WTO og eksportsubsidier
Alle land må sikres retten til en viss nasjonal jordbruksproduksjon bl.a. gjennom tollvern. Det er likevel åpenbart at WTO-avtalen vil kreve en omstilling av den norske landbrukspolitikken, ikke minst gjelder dette en felles forståelse av at avvikling av eksportsubsidier er nødvendig for å slippe den fattige delen av verden til. Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim uttrykte til Bergens Tidende (bt.no) 4. juni 2008 følgende knyttet til de pågående WTO-forhandlingene:
“Eksportsubsidier har vært en ulykke for landbruket i den tredje verden. Det er jeg 110 prosent imot.”
Dette understreker at de norske eksportsubsidiene av ost er en feilslått politikk både i nasjonal og internasjonal sammenheng. Derfor mener Venstre at Regjeringen bør avvikle de norske eksportsubsidiene gjennom omsetningsavgiften gjeldende fra 1. juli 2008.
Nisjeproduksjon
Venstre mener det er viktig for norsk landbruk og matproduksjon å samordne virkemidlene for økt nisjeproduksjon. Norge har ikke naturgitte forutsetninger for å kunne konkurrere på pris. Derimot ligger forholdene godt til rette for å kunne bli et foregangsland for ren og sikker kvalitetsmat. Spesielt er det et stort potensial for samarbeid der lokale produsenter kan skape nisjeprodukter av lokalt råstoff. Jeg vil vise til det arbeid som ble gjort under regjeringen Bondevik II, for å fremheve norsk mat og nisjeprodukt som gode merkevarer og kvalitetsprodukter. I dag har mange nisjeprodukter fått fotfeste i det norske markedet, og flere står for tur.
Melk
Det er i dette jordbruksoppgjøret innført leieordinger for leiekvoter på melk for enkeltforetak. Venstre mener at dette også må gjelde for samdrifter opp til kvotetak.
Leie av melkekvoter er det mest strukturdrivende grep som er tatt i norsk landbrukspolitikk. Dette sammen med en favorisering av lønnsomhet til de som har stor produksjon vil stimulere til at flere norske landbruk vil legges ned og færre vil drive med melkeproduksjon, stikk i strid med Regjeringens politikk på området.
Venstre vil også myke opp regelverket rundt samdrift og oppheve dagens begrensninger både hva gjelder geografiske avstander mellom deltakerne og antall deltakere. I dag er det en stram regulering av hvor mange som kan delta og hvor langt unna hverandre deltakerne kan bo.
Utsetter krav om løsdrift
Venstre er skuffet over at Regjeringen utsetter krav om løsdrift, jf. St.meld. nr. 12 (2002—2003) om dyrehold og dyrevelferd hvor det fremgår krav om løsdrift for alle melkekyr fra 1. januar 2024. Venstre vil holde ved at kravet om løsdrift for alle melkekyr skal innføres innen 1. januar 2024.