Som helsepolitiker og tidligere sykehusdirektør har jeg opplevd at svært syke eldre altfor ofte blir sendt frem og tilbake mellom sykehus og sykehjem de siste ukene av livet. Det er ikke verdighet ved livets slutt. Vi vet at særlig de aller eldste vil utgjøre en stor og behandlingstrengende gruppe på sykehusene i fremtiden. Derfor er det viktig med nærhet til sykehjemmene og sykehus for både pasienter og pårørende. Noen er så heldig at de sovner inn etter et langt liv i egen seng. For andre kommer døden på annen måte og på et annet sted.
Trygge omgivelser
Jeg tror de aller fleste ønsker at livets siste fase skal være i trygge omgivelser. Det er ofte hjemme eller på sykehjem. Derfor ønsker Venstre at kompetansen må styrkes på sykehjemmene. Jeg mener bestemt det er behov for flere leger og sykepleiere med kompetanse på sammensatte sykdommer på sykehjem, og at de må kunne ta beslutninger når de eldre er i livets siste fase og mest av alt trenger ro rundt seg. Det er det for lite av på sykehjemmene i dag.
Riktig ressursbruk
Omfattende operasjoner bør i sterkere grad vurderes i lys av allmenn helsetilstand. Det brukes svært mye ressurser på sykehusene, som i stedet kunne vært brukt på sykehjem og gitt eldre en verdig avslutning på livet. Å forsterke sykehjemmene handler om å forsterke kommunenes mulighet til å lage gode tilbud til de mest pleietrengende. Det kommer ikke til skje av seg selv. Noen må ta diskusjonen også om hvilke midler som skal brukes på sykehus og hva som skal prioriteres til sykehjem.
Ærlighet
Til slutt: Noen ganger må også politikere tørre å si de vanskelige tingene, selv om det blir dårlige overskrifter av det. Det handler om å være ærlig. Jeg registrerer at vi får støtte ikke bare fra Diakonhjemmets høgskole og Kreftforeningen, men også fra vanlige folk. I livets siste fase vil mange aller helst være hjemme i kjente og trygge omgivelser, men da må de også være sikret best mulig pleie og omsorg.
Av Gunvald Ludvigsen