Venstrelederen påpekte at den lange valgkampen allerede har tatt seg opp, og posisjonene er inntatt.
– Stoltenberg vil ha et valg om den nordiske velferdsmodellen og han konfronterer Høyre med at den er truet. Han har valgt Høyre og Frp som motstandere. Jeg skal gi Jens rett i at valget neste år blir et verdivalg – som de fleste valg – og velgernes svar vil gi politikken retning. For Venstre er svaret klart: Vi vil ikke ha mer sosialisme, og vi vil heller ikke ha et mørkeblått eksperiment med Siv Jensen i førersetet. Vi vil ha sosialliberal politikk, understreket Sponheim.
Slagorddebatt
Sponheim mener krangelen mellom Jens og Erna om den nordiske modellen, om æren for velferdssamfunnet Norge, kan være interessant:
– Men den må bevege seg bort fra slagordstadiet. Å høre statsministeren er som å høre en autopilot fra før valget i 2005: "Fellesskap foran skattelettelse til dem som har mest fra før", "nei til privatisering". Jeg forstår at Erna Solberg og Høyre irriterer seg over denne forenklede retorikken. Det gjør vi i Venstre også. Men samtidig må også Høyre se sin egen fortid i hvitøyet. De må innrømme at partiet ikke alltid – faktisk ganske sjelden – har vært i front for nye velferdsreformer. Det er ikke uten grunn at vi heter Venstre og de Høyre.
– Men så må det også sies at Høyre de siste 50 år ikke på noen måte har vært noen motstander av velferdsstaten og det som i stort kan kalles den nordiske eller norske modellen. Én grunn til det, er at Høyre siden tidlig på 60-tallet orienterte seg mot de politiske sentrum, og gikk inn for regjeringsmakt sammen med sentrumspartiene, sa Sponheim. Han mener dette er noe å tenke på når Høyre nå vurderer regjeringsmakt med Frp.
Vi er ikke sosialdemokrater
– Jens Stoltenberg sier: "Vi er ikke alle sosialdemokrater". Nei, Jens, vi er ikke det, og takk for det, påpekte Sponheim og fortsatte. – Reformviljen innad i Ap hadde ikke vært der uten et ytre press og uten perioder i opposisjon. Norge skal prise seg lykkelig over at tiden for Aps totale dominans i norsk etterkrigspolitikk tok slutt i 1965.
– For hva kjennetegner sosialdemokratiet — en moderat avart av sosialismen: Sterk maktkonsentrasjon, sterk systemtro, sterk vilje til å styre enkeltmennesker, organisasjoner og institusjoner i sitt bilde. Mangel på tillit til menneskene, en frykt for friheten – for at den skal ta veier Partiet ikke har kontroll på eller skjønner seg på.
Sosialisme farlig
Sponheim advarte også mot stagnasjonens ideologer i SV. Han mener de nå får holde på uten ideologisk motstand fra moderne sosialdemokrater.
– Dermed vinner deres retorikk og politikk terreng, gradvis og til dels umerkelig. Men sosialisme er farlig: SV og Aps venstreside mangler fundamentalt forståelsen for hvordan en rettferdig markedsøkonomi og privat kapital er grunnleggende forutsetninger for det velferdssamfunn vi kjenner. Den nordiske modellen. SV og Ap kan lure mange med sin symbolkamp mot "de rike". Men de må aldri lykkes i å på nytt skape inntrykk av at sosialisme som system har noe som helst positivt å tilføre menneskeheten, understreket Sponheim.
– Det er ikke mer sosialisme som skal til, men en næringspolitikk som tar vare på privat norsk eierskap, på gründerne, på maktspredning og som ikke minst satser på utdanning og forskning. Den norske velferdsmodellen er utenkelig uten den balansen som sosialliberal politikk tilbyr.
Velferdssamfunnet trenger reformer
Sponheim tok også til orde for en modernisering av velferdssamfunnet. Han slo også fast at dette blir en sentral del av arbeidet med Venstres nye stortingsvalgprogram.
– Skal vi klare å drive Norge bedre og med bedre tjenester, må kommunene hjelpes til det slik at oppgavene kan løses nærmere folk. Uten sterkere kommuner får vi ikke et mer kostnadseffektivt velferdssamfunn. Vi klarer ikke dette uten å gjøre noe med kommunestrukturen. Dette krever ekspertise og fagfolk på et nivå som ikke er mulig i dagens struktur. Personlig klar for å tenke som danske Venstre — frivillighet under mild tvang. Vi må stimulere kommunene slik at de selv bestemmer hvordan de kan løse oppgavene bedre. Vi må ikke være strukturkonservative, og Venstre må gå bresjen for reformer de neste årene.
Helseutfordringer
Et annet hovedproblem er de enormt voksende sykehuskostnadene.
– I verdens dyreste land, med den dyreste arbeidskraften, er sykehus det dyreste vi kan drive. Vi hører Jens snakke om at målet på et vellykket samfunn er hvor mange vi kan behandle på sykehus. Vi må snu det på hodet, vi bør behandle færre — og her kan vi bli bedre.
– Jeg har reist debatten om at over halvparten som dør snart dør på sykehus, under spesialisthelsetjenesten. Noen må det, men det er ikke slik at halvparten trenger det. Jeg er ikke sikker på at fremmede sykehus og et fremmed miljø gir en verdig utgang på livet.
– Vi har et godt eksempel fra Trondheim med forsterket sykehjem. Der har de spesialister til en firedel av prisen. Det gir et helt annet og bredere helsetilbud i livets sluttfase. Det blir bedre velferd av det, og det er Venstres viktigste poeng. Samtidig viser det at kommunene må hjelpes til å løse oppgavene nærmere folk. Uten sterkere kommuner får vi ikke til de endringene velferdssamfunnet trenger.