Programfestet endring
Venstre har programfestet at dagens KRL-fag må oppdatereres i forhold til menneskerettighetene. Isolert sett mener imidlertid Venstre at Regjeringen går lengre i sitt forslag enn hva det er grunnlag for etter dommen i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD).
– Domstolen har vurdert faget ut fra hvordan det så ut i 1997, og dommen tar ikke tilstrekkelig hensyn til de endringene faget har gjennomgått siden da, påpeker Dørum, som også står sammen med representanter fra de øvrige opposisjonspartiene om å påpeke dette i innstillingen.
Selvstendig forslag
I tråd med Venstres gjeldende program støttet Venstre Regjeringens forslag om å kalle faget for religion, livssyn og etikk (RLE), men fremmet et eget selvstendig forslag til ny § 2-4 som skal fastsette innholdet i faget. Venstre stemte mot forslagene fra hhv. regjeringspartiene og Frp, H og KrF om ny § 2-4.
– Venstres forslag til ny § 2-4 bygger på Regjeringens forslag, men i fjerde ledd foreslår vi en understrekning om at undervisningen skal skje på en faglig og saklig måte ut fra egenarten til den enkelte religion eller det enkelte livssyn. Det er selvsagt at ulike religioner og livssyn skal presenteres ut fra eget ståsted og ikke ut fra ståstedet til andre religioner og livssyn, mener Dørum.
Læreplanen
– Det har også vært viktig for Venstre å presisere at det skal fremgå av læreplanen at kunnskap om kristendommen skal ha den kvantitativt største andelen av lærestoffet i faget, slik også proposisjonen understreker. Etter Venstres mening handler dette om kunnskap og om å vite nok om kulturarven samfunnet bygger på. Jeg legger derfor til grunn at dagens praksis når det gjelder den kvantitative vektleggingen av de ulike emnene i faget fortsetter, og vil kreve like mye tid brukt på kristendomskunnskap som i dag, avslutter Dørum.