Venstres reviderte nasjonalbudsjett for 2008

Venstre prioriterer utdanning, miljø, helse, fattigdomsbekjempelse og en målrettet næringspolitikk i sitt alternativ til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett for 2008. Venstre peker dessuten ut kursen for en overgang fra rød til grønn skatt, som partiet vil ta opp for fullt i forbindelse med 2009-budsjettet.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 16 år siden.**


Venstres hovedinnvendinger mot statsbudsjettet for 2008 endres ikke av Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett selv om Regjeringen retter opp noen av sine egne feilprioriteringer når det gjelder forskning og høyere utdanning og skattelegging av småkraftverk, i tillegg til å rette opp enkelte ting som opposisjonen lenge har påpekt som for eksempel økt fradrag for fiskere og pensjonsforpliktelser som er opparbeidet i helseforetakene.

 Venstre prioriterer i første rekke skole, helse, miljø og tiltak rettet mot norsk næringsliv i sit reviderte budsjettforslag som legges frem fredag.

Venstre prioriterer i første rekke skole, helse, miljø og tiltak rettet mot norsk næringsliv i sit reviderte budsjettforslag som legges frem fredag.
Foto: Gunn-Torill Homme Mathisen

Når Stortingets finanskomite fredag avgir forslag til Revidert nasjonalbudsjett vil Venstre foreslå å bruke om lag 560 mill. kroner mer på skole, utdanning og forskning, om lag 750 mill. kroner mer på helse, familie og fattigdomsbekjempelse, om lag 500 mill. kroner mer til ulike miljøtiltak og om lag 120 mill. kroner mer til tiltak rettet mot norsk næringsliv i tillegg til en del målrettede skatte- og avgiftsforslag. Det foreslås videre et skatteskifte fra rød til grønn beskatning på rundt 450 mill. kroner, med netto skattelette på 60 mill. kroner, økte utgifter/omfordeling på rundt 2,2 mrd. kroner og kutt/økte inntekter på om lag 2,8 mrd. kroner, slik at det i Venstres opplegg blir et mindreforbruk av oljepenger på om lag 560 mill. kroner.

Dårlig miljøprofil
Det mest radikale i forslaget til Revidert nasjonalbudsjett for 2008 er på sett og vis at Regjeringen følger opp det klimaforliket som opposisjonen møysommelig presset dem med på, men det er rimelig langt fra statsminister Jens Stoltenbergs storslåtte internasjonale lansering på Bali med 3 mrd. kroner i året til bevaring av regnskog, til den faktiske merbevilgning på 225 mill. kroner som ligger i forslaget til Revidert nasjonalbudsjett for 2008.

Det er bare få uker siden det ble klart at Norge setter ny rekord i klimagassutslipp. I Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett for 2008 vises det ingen vilje til en offensiv for å gjøre noe med denne utfordringen. Regjeringen står fritt til å gå lengre enn det klimaforliket legger opp til. Dette vil i så fall få Venstres helhjertede støtte. Budsjettrevisjonen fremstår fortsatt som svært uklar når det gjelder CO2-håndtering på Mongstad. Og med de reduksjonene som det nå foreslås i CO2-håndering er den samlede innenlandske miljø- og klimasatsingen faktisk svekket i forhold til det opprinnelige budsjettet for 2008.

Venstre er spesielt skuffet over manglende satsing på kollektivtransport i byene. Venstre vil derfor ha en markert satsingen på kollektivtrafikk ved å øke incentivordningen til kollektivtransport i byene med 100 millioner, og bevilge 100 millioner i kompensasjon for økte drivstoffpriser til kollektivselskapene. Slik ønsker Venstre å sikre at prisene på kollektivtrafikk ikke går opp som konsekvens av de økte prisene på drivstoff.

Venstre vil også øke investeringene i jernbane med 150 millioner, hvor en tredel av dette vil bli brukt direkte i Oslo-området.

Lærere viktigst
Venstre mener det er en positiv innrømmelse at Regjeringen nå retter opp halve hvileskjær for høyere utdanning. Men det tar tid å komme opp i marsjfart etter et hvileskjær, spesielt når man bare får rettet det opp halvveis. Venstre vil derfor rette opp hele hvileskjæret i Venstres forslag til bevilgninger i Revidert nasjonalbudsjett for 2008.

Regjeringen vil at til høsten utvides skoledagen for de minste elevene. Samtidig er søkningen til lærerutdanningen fallende, og et aldrende lærerkorps innebærer lærermangel om få år. Heller ikke her leverer Regjeringen konkrete tiltak for å løse åpenbare utfordringer. Hovedutfordringen for skolen er ikke utvidet skoledag og mer frukt, men mange nok og gode nok lærere. Dette foreslår Venstre å bruke 260 mill. kroner bl.a. satsing på lærerrekruttering og videreutdanning. Over halvparten av lærerne i videregående skole er over 50 år, samtidig mens både frafallet og antall søkere til utdanningen stiger. Venstre ønsker å reversere den negative utviklingen, og vil prioritere lærerutdanningen fremfor økt antall skoletimer og frukt i skolen. En skole kan ikke fungere uten gode lærere.

Bedre for gründere og selvstendig næringsdrivende
Venstre er bekymret over de siste tall fra SSB som viser en dramatisk nedgang i antall gründere det siste året. Heller ikke her viser Regjeringen vilje til å ta tak i utfordringene. I tråd med tidligere budsjetter fra den sittende regjering er det få eller ingen gode nyheter for de som vil starte egen bedrift.

Venstre vil reversere økningen i trygdeavgift for selvstendig næringsdrivende og likestille selvstendige med andre arbeidstakere når det gjelder pleie- og omsorgspenger og ved sykdom under svangerskap. Venstre foreslår videre å innføre bunnfradrag for selvstendig næringsdrivende, reduksjon i gebyrene til Brønnøysundregistrene og en økt satsing på næringsrettet forskning med 50 mill. kroner. I tillegg foreslår Venstre å bedre SkatteFUNN-ordningen og innføre halv arbeidsgiveravgift for lærlinger.

Målrettet fattigdomsbekjempelse
Venstre er skuffet over at regjeringen heller ikke nå anstrenger seg nevneverdig for å oppfylle sitte eget løfte om å avskaffe fattigdommen. Derfor foreslår Venstre en rekke forslag som vil bidra til en effektiv fattigdomsbekjempelse bl.a tilrettelegging for en borgerlønnsreform, økt bostøtte og økt satsing på rusomsorg. Venstre er også opptatt av skjevfordelingen mellom de ulike helseforetakene og foreslår å bevilge 390. mill kroner fordelt på Helse Vest, Helse Midt-Norge og Helse Nord som et første skritt på vegen.

En fornuftig finanspolitikk
Selv om man skulle tro at Regjeringen har sett varsellampene og farene for en rødgrønn rentegalopp, burde det vært brukt noe mindre penger fra pensjonsfondet enn det Regjeringen legger opp til, det burde vært iverksatt flere tiltak for å øke tilgangen på arbeidskraft og det burde vært stimulanser til sparing heller enn forbruk. Venstre har med forundring lagt merke til finansministerens nye retorikk om "et unormalt lavt rentenivå" dersom renta skulle være lavere enn i dag. Det er grunn til å vise til at det har vært 14 renteøkninger siden den rødgrønne regjering tiltrådte, og at renta på ingen måte kan betegnes som unormalt lav, sammenlignet med andre lands tilsvarende. Venstre ser i motsetning til finansministeren ikke det som noe problem dersom renta reduseres i tiden som kommer. Det er få ting som er mer usosialt og som skaper større forskjeller mellom fattig og rik som en høy rente, og at det først og fremst er Regjeringens ansvar å føre en politikk som sikrer en lavest mulig rente og dermed minst mulig press på kronekursen.

Venstre har både i sine alternative statsbudsjett for 2006, 2007 og 2008 la opp til et redusert press på renten gjennom mindre oljepengebruk enn det Regjeringen gjør og gjorde. Denne politikken videreføres i Revidert nasjonalbudsjett for 2008 hvor Venstre foreslår å bruke om lag 560 mill. kroner mindre enn Regjeringen.

Detaljert beskrivelse
Les mer for detaljert beskrivelse om Venstres alternative budsjett.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 16 år siden.**