Helseprofilundersøkelser viser at mange elever i ungdomsskolen og i videregående skole har
symptomer på avvikende psykisk helse og mange unge beskriver symptomer i forhold til
emosjonelle vansker, atferdsvansker, hyperaktivitet eller problemer med jevnaldrende elever.
Særlig overgangen fra ungdomsskole til videregående skole oppleves som psykisk krevende.
Skolehelsetjenesten har alltid vært viktig med hensyn til å identifisere risikoutsatte barn og unge,
og i å fremme et godt psykososialt miljø. Ved å plassere psykologtjenester fysisk ved skolen
der ungdommen befinner seg, vil tjenesten kunne bli et lavterskeltilbud på lik linje med helsesøstertjenesten.Tjenesten vil derfor kunne få tilgang på bred informasjon om
skoleungdommens livsstil, psykiske helse og sosiale atferd. Tilbudet kan også bli en viktig aktør i å forhindre frafall i videregående opplæring.
Mange ungdommer lider dessverre under stressymptomer. Vi vet at stress kan føre til
psykiske vansker eller lidelser som for eksempel angst eller depresjon, samtidig vet vi at stress
kan forebygges gjennom enkle tiltak.
Arbeidet med psykisk helse på skolen er å realisere prinsippet om lik rett til utdanning.
En levekårsundersøkelse for studenter utført av Statistisk sentralbyrå viste at mange studenter har en utfordrende hverdag. Rapporten konkluderer med at hele 13 % av studentene ved de
høyere utdanningsinstitusjoner i Norge har dårlig psykisk helse, mot 8 % i befolkningen totalt.
Elever i videregående skole opplever på mange måter like store endringer i dagliglivet
som studenter ved høyskolene og universitetene. Deres livssituasjon er også ofte preget av store
omveltninger i miljø- og bosituasjon, trang økonomi, eksamensstress, jag etter gode karakterer og usikkerhet i forbindelse med nåværende og fremtidig livssituasjon. I tillegg kommer
problemstillinger som ikke kan knyttes direkte opp mot studietilværelsen. Dette gjelder alt fra
dødsfall i nær familie til spillavhengighet.
Det er mange nettsider med gode råd til ungdom til en god psykisk helse på internett, men personlig kontakt kan aldri erstattes av en dataskjerm. Et godt psykisk og psykososialt læringsmiljøet er like viktig som det fysiske. Et psykologisk rådgivnings- og tjenestetilbud vil kunne utgjøre en styrking
av helsetjenesten ved de videregående skolene.
En ser for seg en kontordag i uken med psykolog til stedet på skolen gjennom hele skoleåret. Bruk av lokalene der helsesøster og skolelege holder til vil ikke føre til ekstrautgifter for denne ordningen. Nordland Fylkeskommune kan samarbeide med Pedagogisk- psykologisk rådgivningstjeneste (PPT) for å finne frem til gode
løsninger.
Spørsmål til Fylkesrådet:
Deler Fylkesråden Venstres bekymring for elevers psykiske helse?
Ser Fylkesråden muligheter til å innføre psykologtjenester ved noen av Nordlands videregående
skoler allerede fra høsten 2008?