Registeret kalles IPLOS og samler informasjon som påstås å dokumentere behov, basert på individopplysninger om søkerne og mottakere av kommunale sosial- og helsetjenester. Opplysningene kan innhentes uten ditt samtykke. Er det i orden?
Skal du ha støttekontakt, blir du registrert. Skal du ha psykisk helsehjelp, blir du registrert. Skal du benytte et dagsenter hvor du må søke om plass, blir du registrert. Det er ikke bare det at du blir registrert, men Helsedirektoratet (databehandlingsansvarlig) skal registrere det meste om deg.
Personnummer registreres. Din sivilstand. Hvem du bor sammen med. Om du får privat hjelp eller ikke (hvem har vel ikke mottatt hjelp fra en venn?). Boligtype. Tannstell. Om du har vært hos lege de siste 12 måneder. Det registreres om du har sosial deltakelse. Om hvordan du skaffer deg mat og drikke. Om hvordan du tar beslutninger i dagliglivet. Om du kan ivareta egen helse. Om du kan bevege deg innendørs. Om du klarer alminnelig husarbeid. Om du har behov for hjelp til å stelle og vaske deg. Klarer du å finne rett klær til rett årstid? Klarer du å lage mat, spise, gå på toalettet? Klarer du å bevege deg utendørs? Ser du godt nok? Hører du? Husker du inntrufne hendelser? Husker du avtaler? Om hvordan du kommuniserer. Om å styre egen atferd. Om du har kontroll over egne impulser. Om du er aggressiv.
Det skal også registreres hvis og når du blir lagt inn på et Distriktpsykiatrisk Senter (DPS) eller ved psykiatrisk klinikk, og når du blir utskrevet. Synes du disse spørsmålene høres relevante ut i forhold til å kartlegge og dokumentere behov hos personer med psykiske lidelser?
Det kan også innhentes diagnoser som en del av samhandlingen mellom legene og sosial- og helsetjenesten. Dette betyr at kommunens sosial- og helsetjeneste kan be om diagnoseopplysninger der den som registrerer deg synes det er relevant og nødvendig for å kunne vurdere hjelpebehovet, sier de. Men vet ikke Helsedirektoratet at diagnosene innenfor psykiatrien er beskrivende? De beskriver en tilstand. En tilstand som kan gå over. Som kan endre seg. Og som i verste fall kan være feil. Dette skal altså registreres, og det kan registreres uten ditt samtykke (§1-8 i forskrift om IPLOS registeret).
IPLOS-registreringen er ikke anonymisert. Den er laget med et pseudonym, og derfor kan folk få tak i opplysningene om nettopp deg. Det kan du selv også få hvis du vil vite hva som er registrert om deg. Kan noen få tak i disse opplysningene, kan også uvedkommende. Vil du eller ditt barn være registrert i et nasjonalt register som dette? Et register som kan kjøres mot andre register. Et register som er opprettet på en måte hvor både menneskerettigheter, personvern og taushetsplikt ignoreres.
Datatilsynet er skeptisk. De skriver på nettsidene at Datatilsynet er redd for en utvikling der man omgår kravet om hjemmel i lov ved å opprette omfattende og svært sensitive pseudonyme helseregistre.
Det er en overhengende fare for at personer med psykiske lidelser unnlater å søke og motta nødvendig helsehjelp av frykt for å bli IPLOS-registrert. Registreringen kan føre til tillitsbrudd mellom den som trenger hjelp og den som yter hjelp, fordi relasjonen som tidligere var bygget på tillit og samarbeid nå blir preget av fagpersonens rolle som registrator. Dette er alvorlig og kan få alvorlige følger.
Ann-Kristin Krokan spør i et foredrag om personvern i Oslo 19.mai: På 1990-tallet ba Fremskrittspartiet om et innvandrerregnskap. Det vekket avsky. Hvorfor godtar samfunnet funksjonshemmede-regnskap? Hun minnet også om at på 1930-tallet opprettet Hitler-Tyskland et nasjonalt register over funksjonshemmede. I 1940-1945 opprettet Norge et nasjonalt register over romanifolket og jøder, og i 2006 godtar regjeringen at det opprettes et nasjonalt register over funksjonshemmede og psykisk syke.
Politikerne bør ta ansvar, komme på banen og stanse dette. Hvor er dere? Tror dere at en slik registrering bedrer tjenestetilbudet til personer med psykiske lidelser i kommunene?
Hvorfor skal vi godta et ikke-anonymt regnskap og register som krenker og skaper mistillit og brutte relasjoner? Hvorfor skal vi, i 2007, godta et register der funksjonshemmede og personer med psykiske lidelser registreres, og der hvor taushetsplikt og personvern tilsidesettes?
Bildetekst:
MENTAL HELSE: Skal du ha psykisk helsehjelp, blir du registrert, og opplysningene kan innhentes uten ditt samtykke. Er det i orden? (Illustrasjonsfoto: Scanpix) Utdrag:
Hvorfor skal vi godta et ikke-anonymt regnskap og register som krenker og skaper mistillit og brutte relasjoner?
Les hele saken og kommenter her.