Oslo Vei har i sannhet frekkhetens nådegave. Det virker som de ønsker å så splid mellom de forskjellige bydeler. Men protestene blir ikke mindre på Grorud! For øvrig gir Oslo Vei fullstendig blaffen i de mange og velbegrunnede innlegg i pressen mot utvidelsen av anlegget i sin helhet. Her tas skylapper også i bruk.
Entreprenørselskapet Oslo Vei A/S ble dannet i april 2001 og eies i sin helhet av Oslo kommune, følgelig er Oslo kommune direkte ansvarlig for driften av verket og for de ødeleggende inngrep som har foregått i mange årtier, og som altså planlegges utvidet. Det produseres nå omkring 200 000 tonn pukk og 110 000 tonn asfalt årlig, og det er søkt om ytterligere videreutvikling av pukkverket på et nytt område innover i marka på 190 dekar.
Det er forstemmende at prosjektleder Jan Engen bruker skremselspropaganda for å "sukre pillen". Det er ille nok at han mener motstanden i befolkningen mot prosjektet er liten, verre er det når han hevder at en nedlegging vil føre til at området blir liggende igjen som et stygt krater, da Oslo Vei ikke har noen plikt til å foreta gjenfylling. Dessuten vil det store asfaltberget (returasfalt-helsefarlig) bli liggende igjen. Han legger for dagen omsorg for industriarbeidsplassene, og skriver at bedriften vil "spytte" inn 100 millioner kroner for å få gjennomført prosjektet med tunnelløsning.
Foruten produksjon av pukk og asfalt på Huken, bygger og vedlikeholder Oslo Vei A/S veier og utearealer samt driver et omfattende bil- og lastebilverksted. Huken pukk- og asfaltverk er dessuten Oslo kommunes mottak for gjenvinning av returasfalt.
Hovedargumentet for bedriftens prosjekt er at asfaltproduksjonen i stor grad avhenger av forekomsten av den slitesterke steinen basalt, som finnes på et avgrenset område i Huken, Steinen brukes i asfalten på veier med mer enn 15.000 biler i døgnet. For å få tak i den resterende basalten, er det altså at bedriften ønsker å satse millioner av kroner, ødelegge enda mer av Lillomarka og belaste Grorudområdet med bortimot fem ganger mer tungtransport på våre veier i flere tiår fremover.
I disse miljøverntider må det være legitimt å undre seg over situasjonen, jeg griper meg i å tenke at her er det storkapital og profitt som er bedriftens overordnede mål, mens befolkningen ønsker redusert biltrafikk og satsing på kollektivtransport. Norge ønsker å ligge langt fremme når det gjelder miljøteknologisatsing, det skulle derfor være fullt mulig å komme frem til et veibelegg hvor basalt ikke inngår som råmateriale.
Det er ellers forunderlig at Oslo kommune har gitt tillatelse til at "mottaket for gjenvinning av returasfalt" har fått vokse til et stort berg! Hvor er det blitt av gjenvinningen, her ville det vel også ha vært mulig å få ut noe av basalten, jeg regner med at asfalten er tatt fra veier i Oslo-området. Også hensynet til arbeidsplasser har vært benyttet som argument for å kunne ture frem med prosjektet. Stopp en halv, den går ikke i dag! Det var riktignok perioder da løftebruddene ved tidligere nedleggelser var betinget i arbeidsledighet. Vi beboere i nærområdet hadde forståelse for dette, og fant oss derfor lettere i de negative konsekvenser driften medførte. Men det var den gang. I dag er problemet det motsatte, vi har ikke nok arbeidskraft. Men det er jo lov å prøve seg!
Hele denne saken blir enda mer grotesk når man vet at Huken Pukkverk helt siden 1973 har vært drevet i strid med konsesjonsvilkårene. Området skulle vært fylt igjen fra første dag. I reguleringsplanen fra den gang står følgende: "Tilbakeføringen av området fra åpent steinbrudd til bevokst område vil ta tid. Det er av betydning at dette arbeidet settes i gang etter hvert som bruddet blir tømt for steinmasser".
Som førstekandidat til BU fra Grorud Venstre i fjor, gjorde jeg en del undersøkelser i forbindelse med innlegg om Huken og historikken bak løftebruddene vi beboere i mer enn 40 år har måttet tåle. Både skriftlig og muntlig av så vel ordfører Brynjulf Bull (Ap) og Albert Nordengen (H) ble vi lovet nedleggelse p.g.a. miljøplager påført bydelen. Dette er nå lenge siden. I dag har vi levekårsundersøkelser som viser 12 prosent høyere dødelighet i de østre bydeler, der Groruddalen topper statistikken i negativ henseende. Det fremgår at det er overvekt av luftveislidelser og krefttilfeller her. Videre viser forskning at sykdommer som ellers er genetisk betinget, lettere og tidligere manifesterer seg i forurensede omgivelser.
Trafikkopphopningen i Groruddalen med sykdomsfremkallende forurensning er et ubestridelig faktum man må forholde seg til. En kommer her ikke utenom å ta opp driften av Huken pukk- og asfaltverk, som er og har vært en stadig kilde til forurensning på alle plan, spesielt for oss som bor på Ammerud, med mer enn 40.000 dieseldrevne trungtransportkjøretøyer i året gjennom bomiljø og langs skolevei.
Skal lokaldemokratiet ha noen mening for oss her opp i dalen, så må sannelig Bystyret nå få en endelig stans i driften av Huken. Jeg gleder meg over at BU-leder Anders Røberg-Larsen holder løftene fra valgkampen i fjor og håper han klarer å få gjennomslag i sitt parti sentralt.
Jeg er fullstendig klar over at det ligger mange utfordringer i å få satt området i Huken i stand. Min erfaring er at alle ting er gjennomførbare, hvis bare viljen er tilstede. Det blir kanskje ikke Oslo Vei A/S som skal ha oppryddingsjobben, her må kommunen rimeligvis ut med en anbudsinnbydelse. Det er på det rene at vi beboere i lang tid også vil måtte leve med trafikkproblemer som i dag, men når enden er god, blir allting godt!
– Anne-Karin Kjeldset er medlem av Grorud Venstre.