Les Greakers appell her:
BEGYNNELSEN
Det var nok neppe politikk som stod i tankene da Bergen Venstre ble stiftet i de sene junidager 1883. Den da 13 år gamle Johan Ludwig Mowinkel ble født i en tid hvor nasjonsbygging og patriotisme stod meget sentralt. Mowinckel var født inn i en av Bergens gamle handelsfamilier, og etter examen artium reiste han 19 år gammel utenlands for å lære språk og forretningsdrift blant annet ved skipsmeglerfirmaer i Bremen og London. Dette oppholdet åpnet nok øynene hans for verden og preget hans internasjonale engasjement.
4 år senere kom han tilbake til hjembyen og ble ansatt i senere statsminister Christian Michelsens skipsrederi. Og det var nettopp på det glade 90-tallet, 1890-tallet at den unge Mowinkel engasjerte seg i Bergen liberale forening, et forum for liberal ungdom som samarbedet tett med Bergen Venstreforening.
Men Mowinckel var allerede en høyt respektert mann i Bergen. Han hadde gjort seg gjeldene i byens offentlige rom som ung forretningsmann i shippingbransjen. Etter hvert kjøpte han sin første båt og i 1901 startet han eget rederi.
Økonomisk ansvarlighet var viktig for Mowinckel, ikke bare de 2 gangene han var ordfører her i byen, men gjennom hele hans politiske liv. Tæring etter næring, sterke budsjett og sunn økonomi var viktige prinsipper for Mowinckel, prinsipper som den dag i dag er aktuelle for Venstrepolitikkere.
RIKSPOLITIKKEN
I 1906 ble Mowinckel valgt inn på stortinget fra Kalfaret valgkrets. Man kan jo ønske seg følgende scenario igjen: BT hadde i valgkampen gjort sitt beste for å overtale de borgerlige velgerne om at Venstre var den gylne middelveg og en forsikring mot den voksende sosialistfylkingen.
Fram til 20-tallet var Mowinckels kjent som den radikale og kampglade polemikeren som ofte provoserte både motstandere og tilhengere. For øvrig skal de sies om Mowinckel at han hadde et sterkt sosialt engasjement, noe han gav utrykk for i tale og skrift.
Han hadde et ønske som vi fortsatt stå ved lag i 2009; en ren Venstre-regjering! Mowinckel ønsket seg en nemlig en ledende, reformvennlig og handlekraftig regjering. "Jeg vil have en kraftig, en ledende regjering, der bygger trygt på et sikkert flertall i denne forsamling" sa han i en av debattene på stortinget.
Flertallet av Venstres representanter delte allikevel ikke Mowinckels syn på en ren Venstreregjering, det var en konflikt i Venstre om man skulle være lojal mot Venstres program eller mot den daværende samlingsregjeringen. I sak sto han likevel midt i Venstres hovedstrøm, som lojal støttespiller for Gunnar Knudsen.
Etter flere år i opposisjon vendte Venstre i 1913 tilbake i regjering med Gunnar Knudsen som statsminister.
Men Mowinckels plass ble i stortinget. Han var faktisk utmeldt av statskirken og var dermed diskvalifisert fra å sitte i regjeringen. Han ble vraket ved valget i 1918 og var en periode utenfor rikspolitikken men langt fra usynlig.
I økonomisk politikk rendyrket han en næringsliberalisme som hadde brodd både mot krisepolitikken under første verdenskrig og mot Gunnar Knudsens tro på den aktive statsmakt.
STATSMINISTER
Etter hvert tok man til fornuften: man fjernet Trosplikten fra Grunnloven så da Otto Blehr dannet regjering i 1921 ble Mowinckel handelsminister og senere utenriksminister. Nå var Mowinckel for alvor den relle Venstre-leder.
Neste gang Venstre dannet regjering — i 1924 — var han selvsagt som statsminister. Mowinckel var nå Venstres leder i resten av mellomkrigstiden, enten som statsminister eller som parlamentarisk leder. Fra 1927 var han også Venstres formann.
Han ble landets statsminister 3 ganger for 84, 80 og 75 år siden. Mindre kjent er det kanskje at han på denne dag, 17. mai 1934 åpnet Finmark kringkaster.
I alle sine år som statsminister var Mowinckel også utenriksminister. Hovedelementene i hans utenriks- og sikkerhetspolitikk var frihandel, voldgiftsavtaler og nøytralitet. Han hadde sterkt tro på økonomisk samkvem som fredsskapende middel mellom stater, og forsøkte å bremse proteksjonistiske. Blant annet tok Mowinckel på 30-tallet initiativ til den såkalte Oslo-konvensjonen om et tollpolitisk samarbeid mellom Norge, Danmark og Beneluxlandene, for å hindre høyere tollmurer. Man kan jo saktens lure på om han hadde stemt ja eller nei til EU-medlemsskap i dag?
Uansett: Alt dette politiske håndverket er en tankevekkende parallell til de utfordringene vi har i dag som globaliseringen konfronterer oss med. Mang en politiker kunne hatt noe å lære av Mowinckels sine utenrikspolitiske prinsipper også i dag.
KRIGEN
Da krigen brøt ut ble Mowinckel tilbudt plass ved kongens bord for siste gang konsultativ statsråd med base ved den norske legasjonen (ambassaden) i Stockholm da regjeringen Nygårdsvold ble utvidet med to representanter fra opposisjonen.
Våren 1942 valgte statsminister Nygaardsvold derfor å tilby Mowinckel en ledende stilling i Nortraship. Mowinckel aksepterte, søkte avskjed fra regjeringen og reiste i mai 1942 til USA. Imidlertid ble tjenesten på denne posten kort.
Dessverre hadde Mowinckel de siste årene vært veldig syk i perioder. Helsen sviktet stadig oftere. Symbolsk nok for en verdensvant person var det nettopp i kosmopolen New York den 30. september 1943 at statsmannen til slutt måtte overlate livets ordstyrerklubbe til noen andre.
Mowinckels navn kan knyttes til viktige faser i Venstres historie, fra krise til konsolidering, fra makt til maktesløshet. Mowinckel kunne verre pragmatisk praktisk politikk, men hans liberale grunnholdning kunne aldri trekkes i tvil.
—
Minnestunden ble avsluttet med et halvt minutts stillhet.