Kjære ALLE SAMMEN! GRATULERER MED DAGEN!
Takk for invitasjonen! Det er en ære for meg å få holde 17. mai tale her i Arendal.
17.mai, Norges nasjonaldag og vår alles festdag.
Vi feirer i dag og minnes det som skjedde i Norge for snart 200 år siden,
Det var i 1814 Norge fikk sin grunnlov på Eidsvoll.
Dere kjenner historien godt og vet at Norge ikke fikk sin fullstendige frihet, men gikk i union med Sverige; med felles, svensk konge. Til tross for unionen, fikk Norge eget Storting og nordmennene kunne styre sitt eget land. Men i 1905, da Norge ble fri fra Sverige var gleden blant det norske folk formidabel.
For mange av dere er dette med frigjøring noe fjernt, noe som skjedde for lenge siden. Men, jeg vet hva det betyr fordi jeg selv var flyktning i 26 år før mitt land Namibia endelig ble fritt i 1990.
Det er bare 18 år siden. Mange nordmenn var med og hjalp mitt folk i kampen for frihet. Også her i Arendal var det folk som var aktive i å støtte vår kamp for frihet og stemmerett for alle.
Jeg er veldig glad og takknemlig for at jeg kan stå her i dag og snakke til dere. Jeg takker for tilliten dere har vist meg ved å la meg få låne denne talerstolen på Norges festdag nummer en! Og prøve å si noen ord på et språk som er veldig annerledes enn mitt eget. Dere får ha meg unnskyldt om jeg sier noen ord feil.
Det er bare et fritt og selvstendig land, og en fri og selvstendig kommune som kan ta beslutningen om at en som meg kan holde talen på nasjonaldagen. For meg er det et stort eksempel på raushet og vidsyn. Og også på det som er kjernen i demokratiet — at vi alle kan bli hørt og respektert for den vi er.
Det er egentlig et stort Hurra for ytringsfrihet som vi alle i Norge kan benytte oss av.
Frihet er et stort ord. Frihet er noe fantastisk.
Hva betyr frihet, hvis vi ikke kan glede oss over andres frihet. Mange av oss som kommer fra andre land hit til Norge, gleder oss stort over Norges frihet og ønsker å være med å bygge videre på denne friheten.
Hvis vi fratar mennesker friheten til å delta, da begrenser vi friheten.
Jeg liker 17.mai, og etter hvert har jeg opplevd en del av dem her i Arendal. Som dere har hørt før var det jo Henrik Wergeland som startet 17. Mai-feiringen på Eidsvoll. 17.-mai feiringen i Norge er helt unik i verdens- sammenheng. 17.-mai er først og fremst barnas dag og jeg kjenner ingen andre land som har en slik markering for barn. Dagen har blitt en samlingsdag for alle som bor i Norge. Venner, familie, gjester møtes på denne dagen, spiser sammen, snakker sammen og roper "HURRA FOR 17. mai".
Det er en dag hvor alle gleder seg i ett fredlig land. Norske barn og unge er heldige som får slik en utrolig viktig dag for seg. I mange andre land har barn ikke engang skolerett eller barnerettigheter slik barn i Norge har.
Men, jeg tror det er lett å bli bortskjemt i Norge. Her har vi alt. Det rare er at vi ikke synes å være så veldig takknemlige. Det virker mest som vi er opptatt av stadig å få mer. Alltid mer, større, noe nytt. Klarer vi det? Et norsk ordtak sier: Det skal god rygg til for å bære gode dager.
Men, det har ikke alltid vært slik i Norge. For 100 år siden var Norge et fattig u-land. Hvordan ville vi som lever nå ha klart oss da? Det kan man undre seg over.
Og jeg tror det er få som i dag kan tenke seg at det har vært så dårlig her i landet. Nå er Norge et av de rikeste landene i verden.
2008 er året for mangfold! Det har stortinget bestemt! Dere skulle stått her ved siden av meg og sett utover dette fargerike havet av mangfold og mangfoldighet. Det er vi som bor her nå, som skaper mangfoldet — hele tiden.
Vi har alle nettopp opplevd hvordan det føles å være med-vandrere i et felles tog av mennesker. Vi er ulike, representerer ulike lag, foreninger, organisasjoner — vi er et eksempel på en del av mangfoldet i denne byen. Når vi tar med alle dem som stod ved siden av og var deltakere, men på sidelinjen, så blir fargene flere og mangfoldet enda større.
Og det er slik jeg tenker om mangfoldsåret. At det er vi — alle vi som er samlet her i Arendal og i Norge dette året som utgjør det store mangfoldet sammen.
Vår kjære Kong Harald og hans familie, som mange vil huske besøkte Arendal i fjor sommer — i regnvær. Han er en flott representant for raushet og åpenhet — nettopp det som er grunnlaget for mangfoldet og for demokratiet vårt.
Lenge leve kongen!
Lenge leve Norge!
Hurra for 17. mai!