Pasienter og pårørende fra Innlandet utgjør en vesentlig del av de som trenger sykehotell, mens utredning og avansert kreftbehandling blir utført på Radiumhospitalet. Slik behandling er ofte svært slitsom og krevende både psykisk og fysisk.
Unødvendig reising til og fra sykehuset i behandlingsperioden må begrenses til et minimum. Mange har opplevd krevende kreftbehandling, og nytten av å ha et nært sykehotell å bo på under behandlingen. Fra Hedmark og Oppland reiser flere hundre pasienter hvert år til Oslo for avansert kreftbehandling, bare fra min klinikk ble 118 pasienter behandlet i Oslo siste året. Mange av disse har behov for å bo på pasienthotell nær behandlingsstedet. For alle disse har de siste ukers diskusjon om å rive det som er påbegynt vært spesielt
Ingen er uenig i at det er et stort behov for sykehotell nær behandlingsstedet. Mange må i dag legges inn i avdelingen i påvente av plass på hotell, eller reise mye i en fra før vanskelig tid. Det er heller ingen stor uenighet om at bygging av et nytt pasienthotell må følge vanlige regler for finansiering og saksgang for nybygg. Alvorlige mangler på dette punktet førte til direktør Danielsen sin avgang. Han så behovet fra pasientene, men fulgte ikke riktig saksgang og måtte derfor fratre sin stilling. De aller fleste forstår nok at det å ikke følge spillereglene vil ha følger. Det er først når det helt seriøst planlegges å rive det som er satt i gang, og påføre skattebetalerne et tap på omkring 40 millioner kroner, at de aller fleste synes det blir meningsløst. Mange ble alvorlig provosert og det tok lang tid før det ble forstått av styreleder Harlem og vår helseminister. En kan stille spørsmål med hvordan kontakten med grasrota er. Det burde være åpenbart at ingen ansvarlig regjering kunne leve med at det kastes bort flere titalls helsemillioner på et viktig bygg som alle ønsket å se ferdig.
Innsatsen til Arthur Buchardt som investor, eller først og fremst som tidligere kreftpasient med sunn fornuft, hadde en helt avgjørende rolle i det endelige utfallet av saken. På en folkelig måte fikk han forklart det meningsløse med å rive bygget. Han kom med praktiske og gjennomførbare løsninger til beste for pasientene og de pårørende. Det ble etter hvert helt umulig å argumentere for riving og utfordringen ble å komme ut av det hele med mest mulig av skinnet i behold. Oslo Arbeiderpartis leder Jan Bøhler bør ha honnør for at han tok på seg ombuds – rollen som politiker. Han kunne formidle frustrasjonen på grasrotnivå, noe som dessverre satt langt inne i de besluttende myndigheter. Det ble klart demonstrert i Redaksjon EN på NRK 30. april.
Denne saken har demonstrert en rekke viktige ting. Det viktigste er at det er vanskelig og nærmest umulig å kjempe mot sunn fornuft og samtidig komme seirende ut. Det bør også økonomer og jurister i helseadministrasjonen merke seg. Administrerende direktør for Helse SørØst Bente Mikkelsen har bebudet en grundig gjennomgang av prosessen. Det er viktig at det ryddes opp i eget hus og at det tas lærdom av de feil som gjøres. Særdeles viktig er det i denne saken slik at det ikke blir stygge og varige riper i lakken. Vi ønsker alle et best mulig helsevesen der det aldri er tvil om at det er pasienten som er i fokus.
Morten Andersen, Moelv