Forslaget kan lastes ned her.
– Det er en betydelig personlig belastning å varsle om kritikkverdige eller ulovlige forhold på arbeidsplassen. Erfaring har vist at virksomheter som har blitt konfrontert med et ubehagelig budskap fra en varsler, ofte har valgt å reagere mot varsleren i stedet for å rydde opp i problemene, sier Odd Einar Dørum.
Varslingsenheten bør derfor være et varslingssted som mottar og registrerer varslingssaker. Enheten bør ha som mål å komme i en dialogsituasjon med involverte parter, men bør også utstyres med myndighet til å få gripe inn i virksomheter, sørge for oppklaring rundt de forholdene det varsles om og med sanksjonsmuligheter overfor arbeidsgiver.
Økt rettsikkerhet
– Vi oppnår første et reelt og fungerende varslervern ved å etablere en offentlig enhet som kan gi råd og bistand for alle involverte parter mens eventuelle undersøkelser i en varslersak pågår. En slik enhet vil bidra til økt rettssikkerhet både for arbeidsgiver og arbeidstaker, sier Dørum.
Enkelte varslere utsettes for sterke utstøtelsesmekanismer, mobbing og sosial isolasjon. Det varsles gjerne ofte om forhold som i beste fall er uforenlige med god forretningsskikk og forhold som i verste fall er økonomisk kriminalitet. I noen av sakene har kritikkverdige forhold blitt tatt opp internt i virksomheten på forhånd. Dessverre har ofte varslerne blitt trakassert og har lidt store personlige tap, både økonomisk, sosialt og psykisk. Muligheten for praktisk hjelp og støtte har vært utilstrekkelig i den kritiske perioden på varslingstidspunktet.
– Mange av de varslerne som har blitt offentlig kjent, kan fortelle om virksomheter med en organisasjons- og ledelseskultur preget av en manglende evne til åpenhet. Det er dessverre flere eksempler på at ansatte har gått til sine tillitsvalgte og verneombud uten å få hjelp i en varslersituasjon, sier Dørum som mener at de som vurderer å varsle om kritikkverdige forhold, trenger praktisk og juridisk veiledning som dagens arbeidsmiljølov ikke åpner for.
Bedre regelverk
Uklar ordlyd i lovverket gjør situasjonen svært uklar for den som står overfor valget om vedkommende skal varsle eller ikke. I praksis kan en varslingssituasjon vise seg å være konfliktfylt, og det er stor sannsynlighet for at arbeidsgiver ikke synes saken har allmenn interesse mener varsleren trenger noen å støtte seg på i slike situasjoner. Slik arbeidsmiljøloven lyder i dag med krav til forsvarlighet og krav til allmenn interesse, vil dette i praksis begrense arbeidstakers trygghet i en varslingssituasjon i en så sterk grad at vedkommende ofte velger å la være å varsle.
– En varslerenhet vil kunne ivareta rettssikkerheten for alle involverte parter i en kritisk periode og være til hjelp for å avklare kritikkverdige forhold. En slik enhet kan informere om varslerreglene, om risikoene ved varsling, at man ikke skal ha personlige motiver, og at varslingen skal omhandle forhold som kan etterprøves, sier Odd Einar Dørum
Enheten må etter Venstres syn utstyres med ressurser som setter dem i stand til å sikre bevis og etterforske de innkomne opplysninger. Enheten bør videre få ressurser til eventuelt å føre rettssaker mot arbeidsgiver på arbeidstakers vegne når allmenne hensyn tilsier det. Ved avdekking av økonomisk eller annen kriminalitet skal enheten sende denne delen av saken videre til aktuelle etterforskningsorganer. Ved etiske overtramp og juridiske gråsoner bør enheten kunne treffe vedtak om nærmere redegjørelse for de foreliggende forhold, og for hvilke tiltak virksomheten vil iverksette for å forhindre at slike forhold gjentar seg.