En annen side av saken gjelder de foreldre som har fått barnehageplass, men ikke ønsker den! I hvert fall ikke før barnet er fylt ett år. Å sende de små i kronisk underbemannede barnehager før de kan gå eller snakke er for mange barn en vond opplevelse.
Likevel er vi altså mange som må sende barna i barnehagen etter permisjonstidens utløp, fordi økonomien ikke gjør det mulig å være hjemme lenger. De som har permisjon i ett år vil naturlig nok søke plass fra barnets ettårs dag. Men neida, det blir ikke godtatt, i hvert fall ikke i Lørenskog. Enten begynner barna i august eller så forsvinner plassen. For barn som er født etter august betyr ofte det barnehagestart mens mor ennå er i permisjon og før far har begynt sin. For en regjering som er svært opptatt av at far også skal ta ansvar for små barn, må det være et paradoks at kommunen pålegger barn å starte tidligere i barnehagen enn det foreldrene ønsker. Skulle foreldre og barnehage faktisk ha fulgt pålegget til kommunen vil det si at far bruker sin permisjon til levering og henting i barnehagen. Det kan jo selvfølgelig være greit, det finnes nok av forfallende husarbeid og snekring som må gjøres, men det er vel ikke hensikten? Forklaringen på tvangsstarten har visstnok noe med statens tilskuddsystem å gjøre. Jeg mistenker at definisjonsmessige hensyn ligger bak.
Venstre er mest opptatt av å skape fleksible løsninger for barnehagen, heller enn å gå inn i en diskusjon om hva som er full barnehagedekning.
En åpenbar løsning er rullerende opptak. Barna begynner i barnehage når foreldrene ønsker det. Sikkert dyrere og mer kronglete rent administrativt, men en svært mye bedre ordning.
Ingar F. Leiksett
Styremedlem, Lørenskog Venstre