BAKGRUNN:
Snurrevad er i dag det mest effektive fiskeredskap som er i bruk i norske fiskerier. Denne redskapstype har da også fått lov til å utvikle seg fritt over flere tiår, uten at konsekvensen av det har blitt vurdert.
Snurrevad er et aktiv redskap (jfr. vedlegg 1 side 1 og 2,), og det riktige norske navnet, fra opprinnelsen av, er rundfisktrål. Hvorfor denne navneendringen er gjort kan man bare spekulere i, men et navn som inneholdt ordet trål, ville vært hemmende i bruk i de nære kyststrøk, da det lett kunne sammenlignes med bunntrål.
Snurrevad er et redskap som defineres som en mellomting mellom not og trål (jfr. vedlegg 1 side 2).
Gjennom de siste tiår har snurrevad vært brukt til fiske av torsk, hyse, steinbit og flyndre, de seneste år også sei og blåkveite. I utviklingen av denne redskapen, er det nå tatt i bruk større og kraftige materialer (tauverk).
På slutten av 1960 tallet, var en snurrevadnot så pass liten at den ble kjørt ned til kaia nærmest i en trillebår, nå brukes det lastebil. Bunntelner og armene (jfr. vedlegg 1 fig. 1) på nota er nå så kraftig, at bunnforholdene ikke lenger er til hinder for hvor man kan fiske. Før var det kun små felter med typisk sandbunn, som var ideell. Når slik kraftig redskap nå kan brukes nesten hvor som helst, så betyr det også at typiske bunnforhold med skog av koraller og andre sjøvekster, hvor fisken har gode oppvekstvilkår, blir slitt totalt ned og ødelagt.
Selve fiskefartøyet med der til hydraulisk utstyr, har også hatt en revolusjonerende utvikling de siste 30 år.
Nå brukes i hovedsak 70 — 90 fots topp moderne fartøyer med stor motorkraft til fiske med snurrevad.
Med stor motor og kraftig dekksutstyr kan faktisk snurrevad slepes som en vanlig trål. Kraftig dimensjonert tauverk til armer, gjør at snurrevadnota går saktere sammen en før, og gjør derfor sleping mulig.
Snurrevad har vært brukt til fiske stort sett året rundt, og mye brukt i fjordene og nært kysten utenom hovedsesong for torskefiskeriene. Snurrevad er et redskap som er enormt effektiv når fisken samler seg i stimer ved gyting. Fisken letter da fra bunnen, og i alle år har enkelte fiskere satt fløyt på snurrevadnota slik at fisken kan tas oppe i sjøen. Det til tross for at dette er forbudt (jfr. vedlegg 2 side 1 § 15 a og b).
På grunn av sin effektivitet tas det som regel store fangster på snurrevad, hvor det kan dokumenteres opptil 50 tonn i et enkelt hal. Erfarne snurrevadfiskere sier at hal over to tonn er med og reduserer kvaliteten, ved at fisken dør før den blir bløgget. Hyse som er en meget ømtålig fisk, får meget dårlig kvalitet når den er fanget på snurrevad. Over de siste tiår er enkelte arter nå helt nedfisket, etter bruk av snurrevad i fjordene og nært kysten. Spesielt gjelder dette kysttorsk (jfr. vedlegg 3), gråsteinbit og rødspette. For hyse er tendensen sterkt nedadgående og alarmerende.
KONKLUSJON:
Lang tids uhindret bruk av snurrevad som redskap i fiskeriene, har ført til store ødeleggelser som:
Nedfisking av flere arter
Stort uttak av gytefisk midt i gyteperioden
Store ødeleggelser av havbunnen.
Med bakgrunn i foranstående må snurrevad karakteriseres som den største trussel for norske fiskerier. De ødeleggelser som til nå er gjort må også karakteriseres som en økologisk miljøkatastrofe.
VEDTAK:
Vardø Venstre har i årsmøte den 27. januar 2008 fattet følgende vedtak. Vedtaket var enstemmig:
For å sikre en sunn og frisk fiskerinæring for framtiden må det innføres strenge reguleringer i bruk av snurrevad.
1. Det blir totalt forbud mot bruk av snurrevad innenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjen.
2. Det blir totalt forbud mot bruk av snurrevad i fiske etter hyse uansett farvann.
3. Det blir innført strenge reguleringer i fiske med snurrevad i gyteperioden for all fisk
4. Det innføres strengere kontroll i utøvelsen av fiske med snurrevad
5. Det settes begrensninger i størrelsen på snurrevad som brukes i norske fiskerier.