Offentlige oppgaver skal løses på lavest mulig forvaltningsnivå.
Venstre ønsker tre direkte folkestyrte forvaltningsnivåer.
Justering av kommune- og fylkesgrenser skal skje ved frivillighet.
Venstre krever at det øverste folkevalgte organene i kommunene og fylkene skal være direkte valgte.
Valgdistriktet skal følge fylkesgrensene.
Kommunene skal ha mulighet til å fastsette valgdato.
Kommunene og det nye fylket må få økte muligheter til større egeninntekter; eksempel økt skatteøre for å løse oppgaver forankret i valg.
Kommunenes rolle som samfunnsutvikler må styrkes slik at kommunene utnytter sitt handlingsrom for lokal utvikling og verdiskapning.
Forvaltningsreformen må styrke kommunenes mulighet til å ivareta dagens oppgaver og til å ta på seg nye frivillige oppgaver initiert ut fra lokale behov.
Det betyr at kommunene må ha virkemidler, frihet og økonomisk handlingsrom.
Det lokale folkestyret må grunnlovsfestes — Venstres valgprogram
Ingen oppgaver bør tas fra primærkommunen og overføres til det nye fylket.
II: Det nye fylket
Venstre går inn for at dagens fylker erstattes med en enhetsfylkemodell.
Dette innebærer at statlige oppgaver som ligger under fylkesmannen kommer under folkevalgt beslutning på mellomnivå.
Fylkesmannen (staten) vil alene sitte med kontrolloppgaver og tilsyn
III: Oppgaver for de nye fylkene
Venstre ønsker at sykehusene skal under direkte eierskap og styring av fylkene-
Tre stikkord er sentrale:
– Oppgaver
– Inndeling
– Forsøk
Oppgaver – De aller fleste oppgaver fra forliket mellom regj.partiene og Venstre er omtalt i høringsbrevet. Det er imidlertid færre oppgaver innen innen miljø og landbruk. Det er varslet en stortingsmelding med ny gjennomgang av disse områdene mtp ansvar og nivå. Dernest går regjeringen ikke så langt i avviklingen av Fylkesmannen som forliket sier. Dette kan dere gjerne kritisere, og bruke som argument for å foreslå at deres fylke bør bruke forsøkmuligheten (kreve enhetsfylkeforsøk) eller få inn en merknad om at Fylkesmannsembetet bør endres til “Statens direktør i fylkene” og strippes for oppgaver (stå igjen kun med tilsyn). For øvrig både var og er Venstre heiagjeng for å flytte oppgaver fra staten og nedover. Men denne prosessen har jo smertelig vist hvor tungt statsbyråkratiet hegner om oppgavene og makta. I de fylkene hvor det passer, må dere gjerne prøve å få inn noe om sykehus (beklage at de ikke ble vurdert som en oppgave etc).
Inndeling – Reformens største “mageplask” er at (deler av) regjeringens ambisjoner om å få til færre og større regioner ikke har lykkes. Lars har oppfordret regjeringen om å si unnskyld til velgere for dette “Soria Moria”-løftet. De går nå inn for det samme som oss; fortsatt fylker (men husk at at også vi er åpne for å justere grenser der det er ønske om det).
Forsøk – Flere fylker og særlig Sp har nå begynt å snakke om enhetsfylkeforsøk.
Venstre kjempet for muligheten for å drive forsøk i forliket. Det er gjort svært få systematiske (forvaltnings)forsøk i fylkeskommunal regi. Dette har derfor rett og slett en egenverdi, både for eget fylke og for offentlig sektor generelt.
Også aktuelt med andre typer forsøk:
Det kan også være innen f.eks. samferdsel, skole eller regional utvikling.
Forsøk der fylkene får midler fra staten i én pott og ikke fordelt fra flere departementer og med øremerkinger, kan også være et forsøk.
Oppland er eksempel på et fylke som har drevet et slik forsøk de siste årene.
Det er med på å flytte “makta” nedover og øke den lokalpolitiske interessen rundt “kampen om midlene”.
Trivelig med felles fylkesting mellom Hedmark og Oppland, men må reise spørsmålet om hva som er begrunnelsen til å avholde fellesmøter nå som en sammenslåing er avlyst eller i hvert fall utsatt