LOKAL FORVALTNING AV MOTORFERDSEL I UTMARK
I disse dager jobbes det i departementene med forslag til ny motorferdsellov.
Undertegnede mener at fornuftig bruk er det beste vern og at mest mulig av den motoriserte forvaltningen derfor bør overføres til hver enkelt kommune. Dette vil gi kommunene mulighet til å foreta de lokale tilpasningene som ivaretar både motorisert ferdsel og "stille soner". Vi mener det er mulig å få til et regelverk som blir respektert av skuterkjørere og som er praktisk mulig å håndheve for kommune, oppsyn og politi.
I perioden 2001-2005 gjennomførte Hattfjelldal kommune et forsøksprosjekt, nettopp med dette for øye. Hattfjelldal er en kommune det er naturlig for Engerdal å sammenligne seg med. Kommunen opplever fraflytting, den grenser opp mot Sverige, det er aktiv reindrift, og store områder er vernet. Hattfjelldal representer en utmarkskommune med svakt næringsgrunnlag som satser på utmarksbasert næringsutvikling og reiseliv. Den ulovlige ferdselen var før forsøket mer betydelig enn den er i Engerdal i dag, med flere og flere uregistrerte kjøretøy. Mange så ikke noen hensikt i å ha scooteren registrert når kjøring var ulovlig og i tillegg var oppdagelsesrisikoen så liten at flere og flere tok sjansen på ulovlig kjøring.
TULLKJØRING?
Medieoppmerksomheten kan gi et feilaktig inntrykk av skuterkjøring. Media fremstiller den ofte som en ungdomskultur med stor interesse for motorsport, og ikke godt voksne eller barnefamilier som kjører ut i fjellet for å raste, fiske, ake og andre vinteraktiviteter. Den viktigste grunnen for at folk kjører skuter er rekreasjon og friluftsliv, mener vi. Skuteren er en måte å utøve friluftsliv på — for å komme seg ut i naturen, ikke for motorsport og kjøring. Skuter er et framkomstmiddel for å komme fram til populære turmål i utmarka for å isfiske, ake i fjellsidene, raste, sole seg, møte familie og venner osv. Hattfjelldal regulerte for øvrig et eget område for motorsport, der det ble opparbeidet egen bane for motorsport med snøskuter.
LØYPENETT
Hattfjelldal prøvde ut et løypenett som la til rette for rekreasjon og næringsvirksomhet der miljøvernhensyn ble ivaretatt gjennom bærekraftig bruk/utnytting av ressursene. Løypenettet hadde et omfang som blant annet integrerte alle eller de fleste reiselivsbedriftene i kommunen, samt ga tilknytning til tilsvarende løypenett på svensk side av grensen.
Hattfjelldal la ned en betydelig innsats i å kartlegge og vurdere et løypenett der natur og miljø ble tatt hensyn til. Arealene til snøskuterkjøring ble begrenset til utvalgte områder og faste løyper kommunestyret mente kunne benyttes til motorferdsel.
SAMARBEID MED SVERIGE
I forsøket i Hattfjelldal samarbeidet de med Sverige for å få tilrettelagt skuterløyper til de mest attraktive turmålene, også på svensk side. Det førte til at de fikk to løyper over grensen.
Skulle trafikken over grensen fungere så godt som mulig var det ønskelig med et regelverk som var lett å behandle på utsalgsstedene både på norsk og svensk side av grensen. Ordningen fungerte godt, med gode tilbakemeldinger fra politi, fjelltjeneste og tollmyndigheter.
BEDRE TILRETTELEGGING AV FRILUFTSLIVET STYRKER BOSETTINGA
For utkantkommuner er problemet med fraflytting et stigende problem og en kritisk faktor, samtidig som behovet for en verdifull fritid er blitt større. Man vet at fritidstilbudet er avgjørende i valg av bosted. Den flotte og varierte naturen i Engerdal er en grunn både for innbyggerne og besøkende til å oppholde seg i bygda. Rapporten fra Hattfjelldal viser at forsøksprosjektet har vært et av de mest positive initiativ som har skjedd de senere år for innbyggernes trivsel. Skuterløypene har økt trivselen for både innebygds og utenbygds.
Mange av de mest attraktive turmålene i Hattfjelldal ligger svært langt fra veg. På vinterstid var derfor interessen for å benytte skuter til rekreasjon sterk — uten at denne kunne utøves på lovlig vis på tilfredsstillende måte. Kommunens store innsats for å gjøre noe for innbyggerne ble derfor blitt tatt svært positivt i mot. Skuterløyper mellom gårdsbruk og hus/hyttefelt ut til løypenettet skapte mer kommunikasjon og samhold mellom folk Skuterløyper på vassdrag der man på sommeren brukte båt for besøk, fiske, naturopplevelser, med mer, gjorde transportavstander sommer og vinter like. Flere kom seg ut på hyttetur. For spesielt barnefamilier var det en stor fordel å bruke skuter for å komme seg til hyttene.
ØKT NÆRINGSVIRKSOMHET
Næringslivet i Hattfjelldal er preget av primærnæringer og service, handels- og industrivirksomhet. Landbruket i Hattfjelldal, som i Engerdal, har gjort seg bemerket med sin satsning på tilleggsnæringer som servering av lokal mat, tilrettelagte kultur- og naturopplevelser, overnatting, grønn omsorg og turisme.
Til tross for at de nye skuterløypene i Hattfjelldal kun var til utprøving i forsøksprosjektet bidro det til positiv utvikling innen handel, overnatting og service. Nye bedrifter ble etablert. (Tre bedrifter innen skuter og service), større belegg på utleiehytter i vintersesongen , nye turistprodukt grodde frem, guiding med mer, større etterspørsel etter hytter, hyttetomter i områder med skuterløyper, økt interesse for campingvognoppstilling (vintercamping)
LOKALT EIERSKAP TIL LOVER OG REGLER
Hattfjelldal kommune engasjerte seg og benyttet store personalressurser for å gjennomføre så grundig planprosess som mulig, med et omfattende forarbeide på natur og miljøsiden, fremskaffelse av nye kart og stor mobilisering av lokalbefolkningen. Innbyggerne viste en utrolig stor interesse for forsøket. Hattfjelldal skuterklubb var aktiv pådriver gjennom hele prosessen og ga sterke oppfordringer til oppfylling av regelverket. Grendelagene spilte en viktig rolle i både planprosessen, tilretteleggingen av skuterløypene og evalueringen av forsøket i Hattfjelldal. Den grundige planprosessen førte til en sterk bevisstgjøring og mange ble mer kritiske enn før. Lojaliteten til å følge lover og regler ble stor. Grunneierne Statskog og 54 andre grunneiere var involvert i planprosessen. Disse godkjente skuterløypene. Statskog og Hattfjelldal Jakt og fiskelag representerte friluftsinteressene i forsøket.
Ved å ha motorferdsel som en del av arealplanlegginga har man i Hattfjelldal fått et eierforhold til resultatet. Å overholde reglene har blitt en felles interesse og ansvar. Å ikke følge reglene ble ikke akseptert slik som før – og grensen for selvjustis økte betraktelig under forsøksprosjektet. Det ble også mulig for oppsyn og politi å håndheve reglene.
HVA MED ENGERDAL?
Forsøksprosjektet i Hattfjelldal viste at lokal forvaltning av motorferdsel i utmark er mulig og kan gi positive ringvirkninger. Det er viktig at lover og regelverk blir forstått og fulgt. Slik det er i dag, skaper lovverket lokal frustrasjon og mange føler ikke lojalitet til lovverket. Vi mener at kommuner som Engerdal bør få lov til å ha sin egen ordning. Vi er overbevist om at sunn fornuft fungerer og er bra for både folk og natur!
Erling Hyllvang
Engerdal Venstre
Mats Lund
Senterungdommen i Engerdal