Et annet svært viktig punkt er at representanter fra fylkesting, hovedutvalg, fylkesrådmann og sakbehandlere for eierorganene ikke bør sitte i styrer for virksomheter hvor fylkeskommunen er hel eller deleier.
Dette punktet medførte mye kommentarer og debatt samt ønsker om fremdeles å ha døren på gløtt og sågar åpen for fylkespolitikere. SP fremmet f.eks. et forslag om at det likevel kan være nødvendig og riktig å sikre politisk og administrativ kompetanse i styrene, fra eierne.
Som i Fylkesutvalget var det Høyre og Venstre som gikk sterkest ut for å støtte det forslaget til ny eierskapmelding som var foreslått.
Kåre Pettersen fra Venstre kommenterte i sitt innlegg saken med bl.a. følgende:
«En utøvelse av et aktivt eierskap etter modellen som skisseres vil kreve mye av både administrasjon og oss politikere. Dette er nytt og vil nok måtte gå seg til med hensyn til arbeidsform.
Det heter i punkt 6 at styrets medlemmer bl.a. "ikke skal representere en enkelt eier, ett enkelt politisk parti osv ."
Det må ikke være diskvalifiserende å være politisk engasjert (utenfor fylkeskommunen) når styremedlemmer skal velges, så lenge styremedlemmet innehar en kompetanse som vil være til styrets beste.
Når vi nå går inn for at heller ikke fylkestingsmedlemmer bør være med i styrer går vi lengre enn selv Kommunalminsiteren uttaler i forbindelse med høringsnotatet.
Der tars det jo ikke stilling til om f.eks. ordfører kan være styremedlem. Både KS og kommunene selv advarer kraftig mot å kaste ordførere ut av styrene kan vi lese i siste utgave av Kommunal rapport. På den annen side advarer NHO og kommunerevisorene mot den mulige dobbeltrollen til ordfører.
Venstre synes at fylkesrådmannen med sin grundige innstilling derfor sikrer virkelig armlengdes avstand mellom eier -og styremedlemrollen — og støtter forslaget til innstilling som en reform innenfor komunalt eierskap»