– Utfordrer arbeidslinja
– Borgerlønnstankegangen utfordrer arbeidslinja, hvis alle skal ha rett til en støtte uten at det knyttes krav om at "du må stå opp om morran". En slik ordning kan i følge kritikerne utnyttes, den er dyr og uoversiktlig, og vanskelig å vite hvor mange som skal inn under ordningen, problematiserte Elvestuen. – Vi må tørre å teste ut borgerlønn for å gjøre oss erfaringer om hvordan den fungerer. Derfor har vi ønsket å starte med en gruppe som står utenfor arbeidslivet, nemlig langstidsmottagere av sosialhjelp å teste ut borgerlønn i noen kommuner i Norge, fortalte Elvestuen.
Minsteinntekt på 2,5G
Venstres stortingsgruppe har konkretisert borgerlønnstanken. Venstre ønsker innført en borgerlønn, en garantert minsteinntekt i første omgang for langtidsmottagere av sosialhjelp. Borgerlønnens størrelse skal være på 2,5 G (ca 155.000) og borgerlønnen skal regnes som skattbar inntekt. Med dette opplegget så vil langtidsmottagere av sosialhjelp sitte igjen med ca 10.000 kr måneden etter skatt. I noen kommuner vil det da være helt unødvendig med bostøtte. Borgerlønnen ønskes innført i første omgang som et prøveprosjekt, og finansiert som et spleiselag mellom stat og kommune.
Få forsøk
Det er ikke gjort mange eksperimenter med ulike borgerlønnsmodeller. Men forsker, Nanna Kildal, ved Rokkansenteret i Bergen viste til noen. Blant annet har Namibia nå et forsøk over to år med borgerinntekt i den lille landsbyen, Otjivero. Alle de 1005 innbyggerne får 100 namibiske dollar (ca. 80 kr i mnd). Landsbyen har ca. 50% arbeidsledighet, og 21% er smittet av HIV.
I Brasil har man et prosjekt som heter Bolsa Familia, der kvinner med barn kan motta en støtte forutsatt at to vilkår er oppfylt. Både at barna får jevnlig helsesjekk og skolegang. – Denne ordningen har vist seg å være en suksess, sa Kildal.
Arbeidslinja vs grunninntekt
Kildal viste til at arbeidslinja kan føre til at det blir lite lønnsomt å arbeide, og at en garantert grunninntekt har den fordelen at det blir mer lønnsomt å ta seg ekstraarbeid, fordi blant annet frykten for utstøting av arbeidslivet fjernes. – Man får også større fleksibilitet og sosial trygghet, såkalt "flexicurity", sa hun. Det vil også kunne gi en mer kreativ befolkning, sa hun.
Har vi råd?
Om vi har råd til en borgerlønnsmodell er et åpent spørsmål. Det avhenger blant annet av hvilken modell man velger, og om folks adferdsmønster endrer seg (f.eks. om man jobber mindre). — Her finnes det ulike oppfatninger, påpekte Kildal.
Paneldiskusjon
Det var en ivrig forsamling som deltok i diskusjonen med panelet som i tillegg til Kildal bestod av Knut Halvorsen fra Høyskolen i Oslo, Axel West Pedersen fra NOVA og Runar Døving fra SIFO. Trine Skei Grande påpekte at det er svært mange og individuelle årsaker til at folk havner utenfor arbeidslivet og trenger bistand fra det offentlige. – Arbeidslinja passer ikke for alle, hvis folk skal greie å stabilisere tilværelsen å komme seg på beina, så forutsetter det at de ikke må bruke all tid på å skrive søknader og stå i kø på offentlige kontorer, sa Skei Grande. Venstres André N. Skjelstad understreket at borgerlønn handlet om å gi verdighet til noen av de aller svakeste.
Er borgerlønn rettferdig?
Et moralsk dilemma er om det er ok at noen velger å ikke jobbe, mens resten av befolkningen skattlegges for å opprettholde en slik ordning. Eller for å snu det på hodet: Er det flere grunner til at folk arbeider, enn penger? Selv om du har økonomisk trygghet velger de aller fleste allikevel å jobbe. Slike spørsmål må avklares hvis borgerlønnsmodellen skal utvides til å gjelde større deler av befolkningen; Milton Friedman foreslo f.eks. å ha en negativ innteksskatt, dvs at du fikk utbetalt støtte for manglende inntekt.
The Basic Income Network
Den internasjonale organisasjonen BIEN (The Basic Income Earth Network) arbeider for ulike løsninger med borgerinntekt.