I siste kommunestyremøte var landbruket i Tynset oppe til debatt som egen sak. Jeg fant det naturlig å reise spørsmål om min habilitet i saken fordi jeg hadde bistått saksbehandler Ylva Sneltvedt. Jeg ble kjent inhabil, og fordi jeg ikke hadde sørget for å ha varamedlem, fikk ikke Venstre deltatt i debatten. Et innlegg i lokalpressen er derfor nødvendig.
Landbruket er ei svært politisk styrt næring der rammevilkårene i stor grad fastlegges av Staten, men på noen områder har også lokalpolitikerne innflytelse på næringa og utviklinga av den. I kommunestyremøtet ble det gjort vedtak om å sette i gang arbeidet med handlingsplan for landbruket i Tynset. Dette stiller også Venstre seg positiv til. For å kunne bli et hensiktsmessig styringsverktøy for næringa sjøl, for forvaltninga og i næringsutviklingsarbeidet, er det vesentlig at en slik plan ikke er for detaljert. Den bør trekke opp de store linjer og overordna mål.
Hvordan investeringsvirkemidlene brukes påvirker på sikt produksjonsstrukturen i jordbruket. Det er strategiplanen “Ta Hedmark i bruk” som blir lagt til grunn for hvilke produksjoner i de ulike deler av fylket som kan få BU-midler. En betenkelighet for jordbruket i Nord-Østerdalen, er at de utpekte satsingsområdene for regionen er svært tilskuddsavhengige produksjoner. Produksjoner hvor salgsinntekter utgjør en større del av inntekten, kan være mindre sårbare fordi de er mindre avhengig av overføringer fra Staten og politisk godvilje. I bruken av investeringsvirkemidler til tradisjonelt jordbruk, er det viktig med stabilitet og forutsigbarhet for næringsutøverne. Viktig er også at det finnes mulighet og vilje til å foreta kursjusteringer for å fange opp nye muligheter i markedet, – at det er særlig fokus på produksjoner som har utviklingspotensiale.
Valdres og Nord-Gudbrandsdalen har hatt desentralisert forvaltning av BU-midler siden 2004. Det er foretatt en evaluering som viser at desentralisert forvaltning gjør at lokale politikere og næringsutøverne blir mer direkte involvert i å utforme ordningen etter lokale behov. Dette fører til økt landbrukspolitisk engasjement, med økt lokaldemokrati og forpliktende interkommunalt samarbeid. Det virker også som at de har mer skreddersydde ordninger og større fleksibilitet i anvendelsen av BU-midlene enn da det var forvaltning på fylkesnivå.
Jeg tror lokal forvaltning av BU-midlene i Fjellregionen ville være til fordel for jordbruksnæringa også her. Jeg oppfordrer spesielt ordfører Bersvend Salbu og regionrådsleder Olov Grøtting, samt bondelagene og bonde- og småbrukarlaget i Tynset til å arbeide for en slik løsning.
Caspar Schärer
kommunestyrerepresentant (V) i Tynset