Menneskeverd
Eldres menneskeverd står svakt i et samfunn hvor ungdom og materiell produktivitet står i høysetet, i sterk kontrast til de mange graverende tilstander i eldreomsorgen man leser om i aviser og får via TV.
Det paradoksale i enkeltsaker er at politikerne står frem på rad og rekke og bedyrer at slik kan man ikke tilby de eldre. Sjelden er politikerne så handlekraftige som når de stilles til ansvar iblant annet enkeltsaker.
Glemmes – og gjemmes
Men etter en stund blir det stille igjen, inntil en ny sak dukker frem og en ny episode trekkes frem for mediene, for så å bli løst!
Slik har det pågått gjennom mange år med under de ulike regjeringer
At mange gamle og hjelpetrengende ikke får dekket grunnleggende behov, burde ikke overraske verken menigmann eller politikerne.
Men få stiller spørsmål ved et system som tillater at mennesker i dagens Velstands-Norge må bo på kott og lagerrom, (Kongsbergsaken), eller når legehjelpen er mangelfull og hvor klientene i beste fall får en dusj hver 14. dag.
For mye skjønn
Praksis viser at tilbud og standard på tjenestene er overlatt kommunal prioritering og skjønn innenfor de ressurser kommunene rår over og at det er dette som fører til ulik kvalitet på eldreomsorgen rundt i landet.
Den hjelp de eldre får, er med andre ord avhengig av hvor i landet man bor (her kommer den enkelte kommuneøkonomi inn). Hjelpen er avhengig av de prioriteringer kommunepolitikerne gjør og den er avhengig av den etiske standard i institusjonen og hos den enkelte hjelper.
Det som primært er viktigst i mange kommuner landet over, er at kommunene skal gå i økonomisk balanse eller helst med overskudd, til tross for at man vet at tjenestenivået i kommunenes mange tilbud og aktiviteter lider under store mangler.
Gjeld – og personell
I mange tilfeller velger enkelte kommuner å nedbetale gjeld fremfor å ansette tilstrekkelig med for eksempel hjelpepersonell. På den måten blir de eldre og hjelpetrengende en salderingspost i kommuneøkonomien.
Dette kan man gjøre fordi de eldre ikke er noen sterk gruppe, de er dårlig organisert og har liten makt og de sterkeste vil bestandig komme først, de svakeste sist.
Arbeidet for eldregruppen må oppgraderes og man må arbeide for å hindre diskriminering av denne gruppen sammenliknet med andre grupper i samfunnet.
Rundt omkring i landet må det tas noen skikkelige grep for å gi de eldre verdige forhold parallelt med de etiske “kjøreregler”.
Nina Melfald, lokalpolitiker(V)