Spørsmål til fylkesrådsleder
Fylkesrådsleder uttaler at det er behov for en annen innvandringspolitikk, og at vi trenger flere mennesker som bidrar.
På pressekonferansen om framtidsrådet drar fylkesrådsleder fram eksemplet om Ibrahim som har skaffet seg utdanning som hjelpepleier, og som har vært en dyktig og pålitelig medarbeider ved Nordlandssykehuset. Problemet er at han nå skal kastes ut av landet.
Jeg er glad for fylkesrådslederens holdning i saken. Det gir også håp om at fylkesrådet tar tak i problemene som er knyttet til utdanning av mindreårige flyktninger.
Bakgrunnen for et slikt ønske er:
Hamarøy kommune en av få mindre kommuner som tar imot mindreårige flyktninger — og synes å lykkes med å gi nødvendig tilhørighet slik at disse ungdommene ønsker å bli i kommunen. Det ryktet som kommunen har fått blant flyktningeungdommene, gjør at flere ønsker seg til kommunen. Dette skyldes ikke minst skoletilbudet i kommunen.
Men nå synes overgangen fra grunnskole til videregående skole er blitt særlig etter at kunnskapstesten i norsk er falt bort. Denne testen skulle kartlegge grunnlaget for overgang fra grunnskolenivå til videregående skole.
Erfaringer som er gjort:
1. Ved Knut Hamsun videregående skole har det væt tilbudt undervisning som vg 1 helse- og sosialfag, og det har vært et godt samarbeid med kommunens omsorgstjeneste. Disse ungdommene har på lik linje med eks. Ibrahim gjort en god jobb mot eldre og omsorgstrengende — og har i tillegg med seg grunnleggende verdier i forhold til den eldre generasjon som vi nordmenn absolutt har noe å lære av.
2. Det er behov for styrking av språkopplæringen særlig norsk, men også engelsk for elever med bakgrunn som flyktninger. Mangelfull skolegang og overgang til et nytt samfunn er ei stor utfordring for dem — og det kreves at fagene styrkes i den videregående skolen.
Veien videre:
Det er behov for videreføring av dette tilbudet helse-/sosialfag overfor ny gruppe, samtidig som elevene som har gått vg1 har behov for å fullføre utdanning fram til helsefagarbeider innenfor en ordinær klasse. Å orientere disse fremmedspråklige elevene mot den åpne skolen er uheldig, da mangelfull kunnskap om norsk språk og deres kultur, samt personlige opplevelser, betinger en tettere og personlig oppfølging av lærer. I en ordinær klasse vil også integreringen skje lettere. Det er behov for at norskopplæringen overfor innvandrerungdom styrkes.
Jeg er enig med fylkesrådslederen i at vi trenger alle som vil bidra i samfunnet vårt. Det er et stort behov for pleiepersonell i samfunnet vårt. Utfordringen knyttes til hvordan vi kan gi disse ungdommene det nødvendige verktøyet slik at de med sin bakgrunn og ny lærdom, kan være de ressursene samfunnet etterspør. Det er vår plikt å gi disse en fair sjanse.
I håp om at jeg har oppfattet fylkesrådslederen rett — vil jeg stille følgende spørsmål:
Får fylkeskommunen gjennom inntektssystemet økonomiske overføringer – tilskudd for flyktninger i fylket (vertskommunene mottar noe)?
I tilfelle dette gis —hvor mye – hvordan brukes midlene?
Kan fylkesråden være villig til å se på de særlige utfordringene som ligger i problematikken: mindreårige flykninger/ungdom med flyktningebakgrunn og undervisningstilbudet i den videregående skole?
Nordland Venstre
May Valle
gruppeleder