Kommunestyret i Hamar har satt skole som spesielt fokusområde i inneværende periode. Sett i lys av alle oppslag om utfordringene i skolen i Norge er det en riktig prioritering. Venstre har lang tradisjon for å sette skole høyt på dagsorden, og vi mener absolutt politikerne i Hamar bør engasjere seg i hvordan skolene forvalter de ti årene som barn og unge har til rådighet i grunnskolen. Evalueringen av den forrige skolereformen, Reform —97, og resultater på nasjonale og internasjonale elevundersøkelser viser at norsk skole har et stort problem. Alt for mange norske elever skårer svakt på skolefaglige prestasjoner. De beste elevene i Norge er like gode som de beste elevene i andre land vi liker å sammenligne oss med, men vår elevgruppe har altså større spredning i prestasjonene. Venstre har ikke spesifikk kunnskap om elevene i Hamarskolen viser samme mønster i spredning, men ved nasjonale prøver i 2007 hadde Hamar resultater som landsgjennomsnittet.
Når skole settes på dagsorden lokalt i Hamar er gjennomføring av prøveordning med heldagsskole et tema. Innføringen av heldagsskolen er på nasjonalt nivå en ambisjon for Arbeiderpartiet, nedfelt i deres fem-punktsplan for verdens beste skole. Ap ønsker å utvide skoledagen ved å innlemme skolefritidsordning og leksehjelp i en heldagsskole.
Venstre er uenig både i innføring og prøveordninger av heldagsskole. Det er flere grunner til dette standpunktet.
Det viktigste argumentet er at det er liten grunn til å tro at heldagsskole er viktig for å fremme barns sosiale og faglige læring. Forskningsinstituttet NOVA leverte i 2005 en rapport om forskning på heldagsskolen, og her skriver forskerne Thomas Nordahl og Cay Gjerustad at man i nasjonal og internasjonal forskning ikke finner støtte for at heldagsskolen er egnet til å utjevne forskjeller mellom elever fra ulike sosiale lag. Hamars elever har ikke tid til at skolene skal bruke tid og krefter på tiltak som ikke virker.
Det er ingen håpløs retorikk som ligger bak ideen om heldagsskole. Det er godt dokumentert at elevers skolefaglige prestasjoner har stor sammenheng med foreldrenes egen skolefaglige ballast. Med denne kunnskapen til grunn har statsminister Stoltenberg flere ganger brukt frasen "Alle barn skal ha rett på leksehjelp. Den enkelte elev skal ikke være avhengig av om foreldrene kjenner til Ibsen eller Pythagoras for å klare leksene sine." (Gjengitt på Aps nettsider). Følgelig ønsker de rødgrønne å legge all aktivitet som har med skole å gjøre inn i en heldagsskole, slik at tilbudet blir likt for alle. Det er jo en sympatisk og tradisjonell sosialdemokratisk tanke, men resonnementet har en klar brist. Heldagsskolen bygger på at man skal utjevne forskjeller i befolkningen ved å redusere foreldrenes påvirkning på elevenes skolefaglige resultater. Men foreldrenes innflytelse på sine barns utvikling kan ikke avgrenses til deres faktiske kunnskap om litteratur og geometri. Det er vel så viktig hva foreldrene formidler av holdninger til skole og kunnskap. Foreldrene skal ikke lage undervisningsopplegg i fysikk, men de skal være nysgjerrige og støttende. De skal bruke middagspraten til å høre om hva som har vært bra og hva som har vært vanskelig på skolen. De skal også være så teite at de krever at leksa er gjort skikkelig før poden får løpe ut på fotballbanen eller ramle sammen foran tv-skjermen. Noen foreldre strever med å få til dette, eller de deler ikke synet på at skole er viktig. Det vi trenger er tiltak som fremmer foreldrenes evne og motivasjon til å støtte sine barn, ikke tiltak som svekker foreldrenes rolle i forhold til skole ved å øke distansen.
Flere skoler i Hamar har erfaring med å arrangere foreldreskole. Foreldreskole handler nettopp om å trekke foreldrene inn i skolen og bygge kunnskap om og nærhet til skolen. På den måten styrker man foreldrenes evne til å støtte sine barn. Foreldreskolen når heller ikke alle foreldrene, men foreldreskolen er et tiltak som har en klok retning og som når mange.
For å nå alle foreldre det viktig at skolen tar utgangspunkt i at ansvaret for å etablere et godt foreldresamarbeid ligger hos den parten som er profesjonell, nemlig skolen. Dette innebærer at skolen må mestre flere former for foreldresamarbeid enn hva den tradisjonelt har gjort.
Så tror Venstre ikke på heldagsskolen. Men hvorfor vil vi ikke gjennomføre en prøveordning? Prøveordning høres ut som en uskyldig affære, men i realiteten ligger det svært mye arbeid i dette. Hvis man ønsker å få kunnskap om effekten av et tiltak som heldagsskolen, så krever dette betydelig innsats i planlegging, gjennomføring og evaluering. Alle som har vært med på utviklingsprosjekter i skolen vet at det er et omfattende arbeid som krever mye oppmerksomhet i skoleorganisasjonen. For å si det med forsiktige ord; det er ikke mangel på reformer og prøveordninger som har ført Norge nedover på listene i internasjonale undersøkelser. Venstres Odd Einar Dørum har ved flere anledninger sagt at Norge ikke kan prioritere satsing på heldagsskolen fordi et så omfattende, kostbart og usikkert prosjekt vil føre til at andre satsingsområder må vente. I Venstres skolepolitiske manifest er andre tiltak prioritert. Manifestet fokuserer på at skoleutvikling skal bygge på forskning og at lærerne skal ha få anledning til å tilegne seg nødvendig kompetanse. Av Hamars politikere fordrer dette at skolene ikke pålegges tvilsomme prøveprosjekter, at vi legger opp til at lærerne får kompetanseheving og at vi viser tydelige forventninger om at skolene prioriterer utviklingsprosjekter som bygger på skikkelig kunnskap om hva som fremmer et godt læringsmiljø.
Lars Arild Myhr
Hamar Venstre
Varareps. komite for Barn og unge.