I et svar til Sigrun Eng (Ap) skriver han at han er lei av politikere som reiser rundt og gir inntrykkk av de vil løse problemene i samferdsel uten å vise evne til handling. Innlegget er gjengitt i Hallingdølen i dag.
Norsk samferdselspolitikk må endres nå!
Av fylkesvaraordfører Runolv Stegane, Venstre
" Norge mangler ikke planer, analyser eller omfattende dokumentasjon når det gjelder behovene innen samferdsel. Landet mangler gjennomføringskraft". Dette skriver fylkesrådmann Matz Sandman i sin innstilling til Buskerud fylkeskommunes høringssvar til Nasjonal Transportplan (NTP). I forrige uke sa jeg omtrent det samme til ulike media i Buskerud: "Det må bli slutt på at Regjeringen og Stortinget forsøker å løse langsiktige og nødvendige oppgaver innen samferdsel etter kontantprinsippet. Regjeringens manglende evne og vilje til å løse de store utfordringene Norge har når det gjelder nødvendig fornyelse og nybygging av veg og jernbane er en historie om politikere som løper fra sitt ansvar. Nasjonal Transportplan (NTP) er knapt verdt papiret det er skrevet på. Samferdselspolitikken er en skandale."
Jeg gjentok og utdypet samme budskap på Venstres landsmøte i helga. Noen må si fra og vise at det må tenkes nytt. Vi kan vi ikke stivne i gamle tanker og sette oss på bakbeina mot fornuften, slik Aps stortingsrepresentant Sigrun Eng gjorde i DT lørdag. I stedet for å tenke nytt og se framover, er Eng mer oppatt av å fortelle at også den forrige Regjeringa svikta i samferdselspolitikken. I tillegg påstår hun freidig at NTP ikke er et forslag Regjeringa står bak, men at dette bare er etatenes forslag. Jeg må da minne Eng på at Statens Vegvesen, Avinor, Kystverket og Jernbaneverket er eid av staten og bygger sitt forslag på føringer fra Regjeringen. Dette går da også klart fram av NTP. Utgangspunket er Regjeringens rammer i budsjettet for 2007 og så ganges dette tallet med 10 for en planperiode som strekker seg over 10 år fra 2010-2019. Forslaget er en direkte fortsettelse av et skammelig forfall i samferdselsektoren.
NTP beskriver at vi har behov for 400 milliarder kroner for å bygge ut stamnettet (veg, bane, farled) til en god standard. I 2007 ble det bevilga 5,5 milliarder kroner. Skal vi følge Sigrun Engs opplegg, vil det ta 70-80 år før det kan oppnås en akseptabel standard på veg og bane. Dette kan vi ikke godta. Jernbaneverket og Statens Vegvesen bør i stedet omdannes til statlige aksjeselskap slik at selskapene, i tillegg til brukerfinansiering, kan hente inn finansiering ved statlig medvirkning eller i markedet. Investeringene skrives ned og avdras i forhold til prosjektenes levetid. Jeg viser her til Sverige. Svenskene har 6 ganger mer 4-felts motorveg og 8 ganger mer dobbelsporet jernbane enn vi har her i landet. Fjellandet Sveits har et av Europas best utbygde jernbane-system.
I forslag til ny NTP er det ikke foreslått ei krone til noen av de mest omtalte vegprosjektene i Buskerud, heller ikke til Bergensbanens forkortelse (Ringeriksbanen). Sigrun Eng burde være opptatt av dette. I stedet reiser både hun og andre stortingsrepresentanter fra Buskerud rundt i fylket og gir inntrykk av det motsatte. Det er nok å minne om hva som skjedde før forrige stortingsvalg. Det er uverdig når stortingsrepresentanter og kandidater deltar i et slikt narrespill.
"Dersom det ikke tas nye og radikale grep i finansieringssystemet for veg og jernbane, kommer vi til å møtes igjen om fire år for ny behandling av NTP med altfor mange av de samme uløste oppgaver", skriver Matz Sandman.
Sandman og tidligere finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) har også prisverdig tatt bladet fra munnen og sagt at vi ikke kan løse de store utfordringene gjennom årlige bevilgninger på Stortinget. Dette støtter jeg fullt ut og som folkevalgt i fylkeskommunen lar jeg meg ikke dupere av Eng eller andre stortingsrepresentanter som ikke evner å tenke nytt.
Store investeringsprosjekter kan ikke finansieres etter kontaktprinsippet og uten å skille mellom vanlige driftsutgifter og investering. Dersom vi som kommunepolitikere skulle basere skole- og barnehageutbygging kun på årlige bevilgninger, hadde vi ikke kommet langt. Det er også de færreste privatpersoner som har på plass 2-3 millioner kroner når de skal bygge seg hus. De må sørge for en langsiktig finansiering (lån). I kommunen og i normal økonomisk tankegang setter vi klart skille mellom investering og drift. Slik er det ikke i stasbudsjettet. Systemet har spilt fallitt. Men problemet er at representantene ikke ser hva som skjer. Jeg ser fram til at fylkestinget i Buskerud tar sjansen på å tenke nytt og at vi nå sier klart fra at det er på tide både med nytenking og handling!