Jeg er opptatt av likestilling. I den forstand at det handler om å utvikle et demokrati, ikke om å gi noen spesielle fordeler. Likestilling handler om både kvinner og menn og å gi de flere strenger å spille på. Og på bakgrunn av denne interessen, deltok jeg på en kjønnsforskningskonferanse i Oslo.
På vei tilbake til bussen gikk jeg nedover Karl Johan. Antagelig den gata i Norge som synliggjør tydeligst at ikke alle i Norge har det så godt. Men den gata som også viser at mange i Norge har det svært godt. En kontrastenes gate.
På vei nedover Karl Johan så gjør jeg det jeg alltid gjør, kjøper bladet =OSLO. Det er et blad som gis ut hver måned. Selgerne er rusmisbrukere som ønsker å skaffe seg penger på en mer verdig måte. Bladet koster 50,- og halvparten går direkte til selgeren. De som kjøper bladet støtter opp om rusmisbrukeren både økonomisk, men også ved å respektere de. Det står også utrolig mye bra i avisen. For politikere som er, eller i hvert fall burde være opptatt av sosialpolitikk, så bør man lese denne avisen. Og for deg som sjelden er i Oslo, så anbefaler jeg å abonnere på bladet. (www.erlikoslo.no)
Rusmisbrukere kan være tiggere på gaten som vi går en omvei rundt. Det er fulle folk som vi passer oss for å komme i samme lomme i svingdøra som. Mange av oss er utrygge for hva de vil finne på. Vi holder godt på veska og passer på å ha kontroll på hvor mobilen er.
Men derimot, de som ser like slitne ut. Er like rufsete og med hender som ser ut som de har vært i krigen, men som selger =OSLO, er det lettere å gå bort til. De er stolte, og har valgt å gjøre noe aktivt med sin egen livssituasjon.
Tilbake til likestilling, som var formålet mitt med Osloturen. Jeg er i tvil om selgerne av =OSLO er så opptatt av det. Antagelig er likestilling for de at alle burde ha rett på et sted å bo. Rett på en verdig behandling, og rett på en inntekt å leve av. Altså mer likeverd, enn likestilling.
Operaen til kanskje 4. mrd (hvem vet) er et flott bygg og et nytt landemerke for Oslo og Norge til å være stolt av. Norge burde kunne ta seg råd til det. Men det går noen tanker gjennom hodet hvis du flytter blikket rett over gata for Operaen. Der finnes "nettverket" til mange av rusmisbrukere og selgerne av =OSLO. Jeg skjønner godt hvis de rister på hodet over det fantastiske kulturbygget. De som ikke en gang har et eget sted å bo.
Det er mange som selger noe på Karl Johan. Mest kjent er nok de ingen vil ha der, men som likevel selger noe mange vil ha. Kroppen. Dessuten er det mange som ikke selger noe, men som sitter med et pappkrus og tigger om penger til livets opphold. Det er trist at mennesker i ett av verdens rikeste land må gjøre noe så nedverdigende for å ha noe og leve av.
Hva som er samfunnets ansvar og hva den enkelte person har ansvar for selv, er en debatt jeg ikke skal ta her. Men mitt grunnleggende syn både som Venstre politiker og menneske, er at alle skal ha rett til å ha makten over eget liv. Men samtidig har alle et ansvar for egne valg. Jeg tror at den som gis anledning til å ta ansvar, griper muligheten — og gjennom det vinner økt verdighet og frihet. De som trenger samfunnets hjelp til å leve et verdig liv, skal få det.
Så når selgeren takket meg fordi jeg tok ansvar ved å kjøpe bladet av han, så vil jeg så gjerne svare han tilbake slik: "Det er DU som har tatt ansvar. For ditt eget liv. Jeg håper inderlig at du lykkes".
Tonje Løwer Gurholt
Dette er en kronikk skrevet for TA