Alkoholpolitikk må ikke forveksles med «forbudspolitikk». Forbudspolitikken i Norge ble avviklet allerede i 1926. En moderne sosialliberal politikk utelukker ikke en restriktiv alkoholpolitikk. Frihet skal gjelde for alle, uavhengig om du takler hverdagen din eller ikke. Venstre er opptatt av aktørers og enkeltindividiers samfunnsansvar. At noe er lov eller etterspurt gjør det ikke nødvendigvis etisk forsvarlig.
Toleranse og respekt gjenspeiler Venstres verdisyn. Det som er det gode liv for den ene kan være et sant helvete for den andre. Økt frihet for noen reduserer friheten og trivsel for svært mange.
I dette perspektiv er de folkevalgte alle borgernes ombud og det er de folkevalgtes plikt å skape forutsetninger for mangfold, inkludering og likeverd. Venstres stat er ikke formynderstaten. Derfor skal kommunene selv fastsette åpningstider, skjenke- og salgsteder for alkohol. De folkevalgte tar valg for alle innbyggere og skal derfor ta valg som motvirker de kommersielle krefter i sin kamp om å oppnå best mulig spillerom for sine særinteresser.
Noe som kjennetegner et kunnskapsbasert samfunn er evnen til å bruke kompetanse. Kunnskapssamfunnet refererer til kunnskapens kulturelle og sosiale betydning. Alkoholpoltikken bør i så måte være kunnskapsbasert. Rapporten «Alcohol — No ordinary Commidity» er skrevet av en internasjonal forskergruppe fra 9 land. Hovedkonklusjonen i denne rapporten er at alkoholen har så store skadevirkninger på individier og samfunn at den ikke bør omsettes som en dagligvare eller et hvilket som helst annet produkt. Forskningen viser at effekten av begrensninger i antall salgsteder og dager har større effekt enn skolebaserte undervisningsprogrammer.
Alkoholpolitikk skal være rettet mot befolkningen generelt, mot forbrukere med høy risiko for problemer og personer som allerede har problemer.
I henhold til dette står sosialliberal politikk ikke i motsetning til en restriktiv alkoholpolitikk.
Franziska Wika